Klart for Genève

Dette er ikke ment å gi deg noe inntrykk av hva årets Genève-utstilling inneholder, for det aner jeg ikke ennå.

Det er en rekke av de store nyhetene som ikke var på plass mandag, eller som sto strengt tildekket. Men, som du også vil se av bildene, det var mer enn nok til å gi gode indikasjoner på at dette blir enda et godt bilår.

Viser muskler
Dessuten er det indikasjoner som tyder på at industrien er i ferd med å ta ut det siste av muskler. Nå skal det være skikkelige hestekrefter og skikkelige toppfarter over det hele. Enten vi snakker småbiler eller vi snakker de verste superbiler.

Det er på den ene siden vanskelig å forstå – alle AMG-versjonene til Mercedes og M-utgavene av BMW sto i akkurat de samme motorveikøene som jeg sto i, på veien hjemmefra og til Genève.

Snart er det eneste stedet du kan nytte og nyte slike hestekrefter en eller annen bane – og hva skal man da med limousinekomfort og supert stereoanlegg i tillegg?

Hva skal du egentlig med fire hjul, forresten, hvis det du er ute etter er en adrenalinkick? Det er mye heftigere det du opplever på en motorsykkel. Ikke bare akselerasjonen, men der har du samtidig litt av en jobb med å holde deg oppreist. 

På den annen side, jeg skal ikke krangle verken med produsenter eller kunder. Alle vil vel ha den siste følelse av anarkistisk frihet nå, noen år før selvkjørende biler blir virkelighet. Da blir det ikke noe fri fart og råaks, kan jeg love.

Superbiler
Tilbake til dagens. Pagani var selvfølgelig tidlig på plass, han er ryddig.

Det er den svenske naboen også. Nå med en Agera RS med nesten 1000 Nm og en motor som veier 189 kg og en monocoque som bare veier 70 og som har en vridningsstivhet på 65.000 Nm/grader.

Jeg glemte helt å spørre hvor fort den går, og om de nå har funnet løsning på egne produksjonslokaler, men jeg skal tilbake igjen.

Skoda var en av de utstillerne vi forstyrret mens balletten øvde – det er jo skikkelige saker, latterligere blir det når toppsjefer står og øver på banale taler («I fjor økte vi omsetningen med 17 prosent…») mens de leser av enorme monitorer der teksten sklir over skjermen.

Comebacks
Lotus er på plass igjen – gledelig. Nok en indikasjon på at den nye sjefen, Jean Marc Gales, leverer og at eierne, blant andre Proton, fremdeles har trua.

Hos Suzuki så vi noe nytt igjen, var det M4 det sto på skiltet? Og SsangYong hadde glemt å dekke til Tivoliet sitt da vi ruslet forbi. Den så gjennomarbeidet ut og burde gi importøren gode argumenter for å sette merket på kartet igjen.

Noen japanske greier, P15 Cipher, skjønte jeg ikke helt. Tildekker og noen rare modeller og skisser da jeg gikk forbi første gang. Da jeg kom forbi etterpå var det åpenbart at her er det noen som liker Ariel Atom. Jeg kommer til å bruke litt tid hos de folkene. Passende var det derfor at Radical var nærmeste nabo, også med en lukket gatelovlig utgave av raceren deres.

Lexus skjønner jeg ofte veldig lite av, men nå så jeg bare den ganske groteske LF-C2 konseptbilen. Det er vel mer der når utstillingen åpner.

Mot slutten
Og da jeg snudde meg gikk følelsene over fra å være forundret trist til å bli ordentlig trist: der sto Lancia og feiret 30 år for sin Ypsilon.

Det er vel antakelig den siste Lancia vi kommer til å se, men det hele er jo dessverre også et uttrykk for – hva skal vi kalle det? – ikke akkurat en overveldende modellutvikling hos moderselskapet.

Men fremdeles har jo aksjonærene kjempetro på det de gjør – eller ikke gjør, så da er vel alt bra allikevel?

Hva som sto under et rødt laken og het Alfa Romeo 1900 Sport Spider aner jeg ikke. Det kan være noe gammelt, men det kan jo også være en overraskelse. 

Hvis den er retro har den en kollega rett i nærheten. Hvorfor viser Ford en nydelig Escort Mexico-utgave? De har vel ikke tenkt å relansere det fantastiske modellnavnet? Vi kan jo håpe, men folk som skal vekke Vignale-navnet til live har vel ikke så gode ideer lenger?

Mye på gang
Qoros-standen var stilig, med årets nye modell, og noen skalamodeller som viser at de tenker både stort og i helt andre segmenter. Skal vi regne med at de kommer til Norge, eller rettere sagt Norden, i 2016/2017?

Jeg skjønner forresten ikke hvorfor folk er så opphisset over at Rolls-Royce skal bygge en SUV, selv etablerte konservative som R-R må da følge med tiden. Men det behøver da vel ikke bety at de MÅ lakkere en av bilene sine oransje? Den så ut som er mandarin – og er kanskje ment for en også?

Engelske Kahn, som ikke akkurat høres engelsk ut, er på plass, jeg fikk så vidt se antydninger av en ganske heftig front på en modifisert Land Rover, ny Peugeot 208 fikk jeg imidlertid bare sett under dyna – var det noen av dere som visste om en ny 208?

Derimot fikk jeg se hele Magnas syvende bil i Mila-serien. Nå er det åpenbart at de ønsker å vise verdens bilindustri at de ikke bare behersker fornuft og grønne verdier, men at de også er i stand til å ha det moro. Deres gule sportscoupé gleder jeg meg til å se nærmere på.

Gamle helter
Morgan viser en ny serie enøyde modeller, det er sannsynlig at forklaringen kommer i morgen, og under et annet laken sto noe som MÅ være amerikansk Fords Detroit-sensasjon, GT. Den skal bli et høydepunkt.

Selvfølgelig var Sbarro der – for 43. gang. Både han og jeg regner med å holde ut 7 år til – da skal vi ha en liten feiring på standen. Og selvfølgelig skal han få en egen omtale om noen dager – kolleksjonen var like fantastisk som alltid.

Nye navn
Hvem og hva ED design er aner jeg derimot ikke. Men det de kommer til å avduke i morgen så vanvittig heftig ut. Dessuten bør det kanskje føyes til at det var mange av de navnene som hang i taket jeg ikke kjenner til i det hele tatt. Men en bilutstilling er jo også til for å møte nye venner.

Som Cameron Glickenhaus – rik amerikaner som nå er i ferd med å bygge en bil fullstendig hans egen, etter å ha mekket frem noen parafraser over gamle Ferrari-prototyper, ved hjelp av Pininfarina.

Hans nyeste bil så vi så vidt snurten av i dag, og hele dette eventyret er verdt en lang historie (som er i ferd med å publiseres i en av årets dyrere bilbøker).

Vannvogn
Men man møter jo gamle venner også, som hos danske Zenvo, som nå hadde med seg to nybygde. Den ene var faktisk grønn – i hvert fall utenpå. Eller hos Quant der Nunzio La Vecchia – ikke veldig populær popsanger, men en spennende bilskaper, snart må tas på alvor.

Greia hans er altså en energiprodusent som stort sett jobber med vann. Hans opprinnelige prototyp sto på standen utstyrt med tyske registreringsskilt – og da betyr det jo at noen har godkjent dette.

På standen hadde han også to nye versjoner – en stor, i samme luksuslimo-stilen som den vil så i fjor.

Men i tillegg lille Quantino – så rampete og vellykket at jeg kan tenke meg at flere av de store premium-produsentene nå ønsker at de hadde kommet på en så god ide for en juniorutgave.

Og lengst borte: at Audi ønsker å vise frem sin R8 skjønner jeg, den er tross alt ny og skal selges. Men hvorfor viste Porsche en 918 Spyder? Jeg trodde den var utsolgt.

Etter Messe
Og så var det på byn. Mandag kveld i Genève, den uken utstillingen åpner, er noe helt for seg selv og ligner litt på de bakerste sidene i Dagens Næringsliv som heter Etter Børs.

Jeg kaller dette Etter Messe, da kan folk fremdeles gå rundt med seriøse miner og snakke utslipp og diskutere høytravende med prominente designere (= kunstnere). Mens realiteten er at de kan gå ganske bananas, ganske gratis.

Alle, nesten, produsentene har sine events ute på byen, for presse eller for kunder eller, i noen eksklusive tilfeller, for begge. På de merkeligste steder, men også Genève begynner å bli ganske gode på gamle fabrikker, kraftverk, lagerhaller – som lett kan gjøres shabby-chic-akseptable. 

Men alle har fremdeles et underlegent forhold til Volkswagen-gruppen som har mammut-opplegget der de samler over 1000 gjester.

Det er såpass ekstremt at konkurrenter, som inviterer til sine små arrangementer, føyer til på invitasjonen at «vi stiller med shuttle for de av dere som skal videre til VW-Gruppe-arrangementet.

Jeg klarte bare seks i år (ikke VW!) pluss to private. Jeg bør kunne klare bedre igjen neste år.

Men det er ingen tvil om at jeg gleder meg til i morgen. Dette skal bli en STOR utstilling.