Samler bygger superbil

Nytt navn i Genève, Scuderia Cameron Glickenhaus. Med en gatebil - allerede registrert i New York - og en banebil, klar for Nürburgring, på standen.

Det vil si, da portene ble slått opp for hordene, var det ikke noen livlig racing-utgave av hans 003 tilbake på standen. Intet gult festfyrverkeri. Bare hans karbongrå-fargete NY-registrerte gateutgave av den samme modellen var tilbake. Og selv hadde han reist hjem på kvelden den siste pressedagen.

James Glickenhaus har å gjøre med mer enn biler. Han gjorde en del suksess-filmer i sin tid, før han overtok sin fars investeringsselskap, med en viss suksess. Suksessen kan beskrives med listen over samlebiler han kan gå rundt og klappe på i dag:

• 1932 Duesenberg J446
• 1932 Stutz DV-32
• 1947 Ferrari 159 S Spyder Corsa (chassis 002C), verdens eldste Ferrari
• 1967 Ford Mark IV J6
• 1967 Lola T70 Sl 71-32
• 1967 Ferrari Dino Competizione
• 1967 Ferrari P3/4 (chassis 0846)
• 1967 Ferrari 412 P (chassis 0854)
• 1967 Baja Boot ex Steve McQueen
• 1970 Ferrari 512 S Modulo by Pininfarina
• 1972 Fiat Dino 2400 Spider
• 1988 Ferrari 208 GTB Turbo
• 2006 Ferrari P4/5 by Pininfarina
• 2008 Alfa Romeo 8C Competizione
• 2011 Scuderia Cameron Glickenhaus P4/5 Competizione

Ferrari-deal
I vår sammenheng er det den siste som er av størst interesse. I sin tid fikk han Ferraris ja til å gå til Pininfarina for å bygge en moderne utgave av noen av de gamle prototypene som hadde karosseri fra Pininfarina.

Der jobbet han sammen med blant andre Lowie Vermeersch som da var sjefdesigner hos Pininfarina.

Etter at han altså fikk en Enzo omformet til en P4/5 og en 430 Scuderia gjort om til en P4/5 Competizione, fant han ut at dette kunne han gjøre bedre selv.

Så han planla en 003-versjon som både skulle kunne gjøre melkeruten i New York (ikke verdens letteste landskap å få sertifisert merkelige biler i) og vinne 24-timers på Nürburgring.

Stort nettverk
Dermed koblet han inn sitt enorme Italia- (les Torino) nettverk med det forholdsvis nystartede Granstudio i spissen. Og hvem leder det? Jo, Lowie Vermeersch.

Så har han med seg Autotechnica Motori som håndbygger sin utgave av Hondas 3,5-liters V6 motor og Podium engineering på konstruksjonssiden.

Opprinnelig hadde han tenkt å bruke monocoquen fra en Alfa 4 C, men nå har det tatt helt av. Dette er en helt alenestående konstruksjon.

«Her har jeg fått både aerodynamisk downforce og et dreiemoment fra en forbrenningsmotor med verdier som til nå har vært ukjente i Superbilverdenen” sa Jim Glickenhaus (det var faren som het Cameron (i firmanavnet)) til meg.

Gate og bane
Det er ingen grunn til å gå inn på spesialitetene her. Nok å si at dette er State of the art. Og vel så det, for her har du en bil som tilbys i to utgaver, SCG 003 Competizione og 003 Stradale for oss andre.

Men konstruksjonen er gjort sånn at hvis du ikke har råd til begge (2,1 mill. euro for Competizione og 2,3 for gateversjonen), kan du ved hjelp av en enkel skiftenøkkel (omtrent) bytte bakparten fra den ene versjonen til den andre.

Det er heller ingen grunn til ikke å nevne at denne bilen nå er gjenstand for en av de mest gjennomførte en-modell bøkene i historien. Her han Glickenhaus vist at han er enda bedre enn Ferrari på å bygge myter.

De som kjøper denne boken får blant annet med seg en QR kode som de kan mate inn i hjemmets 3D-printer, så får man en lekker SCG 003-modell når printeren har jobbet natta over.

Jeg er mer interessert i hvordan helten klarer seg på Nürburgring.