Mila den åttende

Første gang Mila dukket opp var for ti år siden. Men da som en litt frivol enseters sportsbil med linjer som en åpen amerikansk customcar, og der det eneste «bærekraftige» var at motoren gikk på naturgass.

Etter det har budskapet til Mila vært økonomi, måtehold, sikkerhet og en del av disse temaene som kan fortone seg ganske kjedelige. Ofte har også utseendet gitt uttrykk for akkurat det samme. Men hun har alltid vært både smakfull og stilig og har vært verd å lytte til.

Også i år er innholdet snusfornuftig, med nå har designerne slått ut med både alle armene og alt håret. Mila er igjen blitt en skikkelig sportsbil, der både linjer og utvendig grafikk er på høyde med det som presenteres av de mest eksklusive sportsbilprodusentene.

Idebank
Og dette bare for å vise verdens bilindustri at Magna Steyr, det enorme produksjons- og konsulent-firmaet, er i stand til å komme opp med ideer det kanskje er verd å betale litt for.

Her er den delen av spesifikasjonene: 313 produksjons-avdelinger rundt i verden, 84 produkt-utviklings- og konstruksjons-sentra spredt over hele kloden, og til sammen mer enn 131.000 ansatte.

Åpenbart har de noen trendfolk også som er i stand til å fortelle designavdelingen hva de skal gå for.

Og i år var det altså, ganske riktig, sport og coupé, med antydning av i8-spor – se hvordan ting legges oppå hverandre i lag, men så mykt at det nesten ser ut som det er sprutet på med sånn kremsprøyte man bruker når man skal mekke bløtkaker.

I forkant
Innvendig trenger ikke Magna-folket noe hjelp. De vet bedre enn de fleste hva som er interessante utviklingstrender – for der har de vært i de siste ti år. Skal man gi konsulentråd er det smart å ligge litt i forkant.

Her ser vi for eksempel en lettvekt-oppskrift de kaller «kald mekanisk sammenføyning» (altså null sveising), en metode de for lengst har tatt i bruk for eksempel ved produksjonen av Aston Martin Rapide og Mercedes-Benz SLS AMG.

Selve rå-strukturen og karosseriet er av aluminium som lett kan gjenbrukes. Den tankegangen speiles i interiøret også, bioplast og naturfiber hele veien – det er nesten så du kan ha det til middag når det ikke skal brukes i bil lenger.

Men lettvekt: med alt elektro-stasjet er bilen allikevel kun oppe i 1530 kg.

Noen nøyaktig beskjed om drivlinjen får vi ikke. Det er snakk om en tresylindret forbrenningsmotor sammen med et el-system som gir bilen en rekkevidde på 75 km på strøm alene.

(saken fortsetter)

Effektivt
Det fortelles også om et CO2-utslipp på 32 gram/km, men jeg tror det er flere enn meg som lengter etter de litt mer realistiske «Verdenssyklus»-målingene som skal komme i 2017.

Forbrenningsmotoren skal gi 200 hk, og til det kan du legge 72 fra elektroavdelingen. Samlet dreiemoment kan komme opp i 580 Nm. 

Den har en akselavstand på 2575 millimeter (det høres nesten som om det står en Lotus Evora under der) og måler 4403 x 1925 x 1250.

Evora nøyer seg imidlertid med 160 liters bagasjevolum. Årets Mila tar i mot 145 liter foran og kanskje en liten golf bag bak – totalt 360 liter.

Og så har man regnet ut at den kan by på en elektrisk akselerasjon fra null til åtti på 3,6 sekunder, mens den bruker 4,9 til hundre, med alle systemer i gang.

Sikkert glimrende egenskaper – men det var utseendet hennes jeg var mest opptatt av i år.