[]
[] [firmabil.no] []

Når utseendet teller mest


Tekst: Odd Erik Skavold Lystad
Foto: Øivind Skar



BILTEST: Blant glassfasader og stram arkitektur skiller linjene til Mercedes-Benz CLA Shooting Brake seg ut. Men skiller den seg nok ut?

Først publisert i Bil 6-2015.

Design: Substantiv, hankjønn/intetkjønn. Kommer opprinnelig fra latin: de- og signum («tegn»).

Design er høyst subjektivt. Det jeg liker, er det mange som ikke kan fordra – og selvsagt omvendt. Og det gjelder også Mercedes CLA Shooting Brake. Jeg kan påstå til jeg blir grønn at proporsjonene på denne bilen er fantastiske, men jeg vet jeg møter motbør i mange kretser.

Da er det langt enklere å svelge BMW 3-serie stasjonsvogn. Den er safe. Det lange panseret, den velformede, praktiske hekken og følelsen av at det er slik det bør være, fordi det er slik det alltid har vært.

3-serie har i mange, mange år vært mellomklassens referansebil. Nærmest uslåelig i sin fortreffelighet gjør 3-serien egentlig alt riktig. Men når noe har blitt gjort på samme måte i så mange år … Blir det kjedelig?

CLA Shooting Brake lider naturlig nok ikke av det. For det første er CLA en relativt fersk modell i seg selv, og som stasjonsvogn er den helt ny. Den har selvsagt dratt med seg linjene fra storebror CLS – en modell jeg alltid har hatt sansen for – bare i litt mer kompakt format.

To raser
Men dra frem målebåndet, og du oppdager fort at til tross for A-klasse-opphavet, er ikke CLA noen liten bil. Faktisk er den en centimeter lengre enn 3-serien! Bagasjerommet er like stort (men åpningen mye trangere, og uten BMWs elegante åpning av bakruta), men vekten en knapp hundrekilo lettere.

Vektfordelen kommer CLA absolutt til gode. Sammen med en 211-hesters 2-liter og firehjulsdrift, er den seriøst kvikk. Offisielle tall sier 6,8 til hundre. Selv målte vi 6,9 – på vinterdekk. Den kvikkheten merkes også gjennom styringen.

Det er faktisk litt mer liv i den enn i BMWen. Et perforert og deilig ratt styrer CLAen med stor selvsikkerhet, og man merker at dette er en bil som liker å bli pisket litt.

Girkassa er absolutt med på notene, og hele bilen er som en turglad hund, som står ved døren med halsbåndet i munnen og halen på full visp.

320i xDrive er på sin side en mer avslappet rase. Den er med på tur når du ber den om det – men ønsker helst å ta det rolig og pent. Aldri noe trøbbel, men heller ikke den raskeste i reaksjonene.

Men for en balanse det er i chassiset til 3-serien. Den er fortsatt referansen i klassen, med et nærmest uslåelig understell. Komfortabelt, stabilt og lekende lett å håndtere. Du føler at bilen styrer rundt deg som fører. I Mercedesen styrer du med snuten – en hund som alltid skal lukte på nye ting.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase

LES VIDERE:

- Del 2

- Konklusjon

- Testdata


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: