Urbant Peugeot-konsept

Mange husker fremdeles Onyx, Per Ivar Selvaags konseptbil fra 2012. 

Noe av det som karakteriserte den bilen var at den var så tydelig delt opp. Ikke av en elegant langsgående to-farge linje som på de gamle amerikanerne, men av en diagonal stripe som ikke bare splittet for- og bakende med forskjellige farger, men med forskjellige materialer i overflaten.

Følger sporet
Dristig, men vellykket og Peugeot har konsekvent fulgt dette sporet etterpå. Også i industridesignen sin faktisk, der de jobber masse med å kombinere to distinkte materialer i ett og samme produkt.

Vi ser det i den kompakte Fractal også. Her er linjen nesten loddrett, og fargene er svart og hvitt, men den kraftige to-delingen er der, og følelsen av forskjellige material front og aft er også der.

Men ellers er dette en helt annen type bil. Dette er designernes visjon av en moderne urban bil.

Den er herlig smal – bare 177 cm (konseptbiler pleier å være ubeskjedne, spesielt i bredde og dekkdimensjoner). Lengden er bare 381 cm, og overhenget er identiske 52 cm foran og bak.

Er denne symmetrien også en grunn til at den virker så harmonisk?

Åpen
At den også er konstruert med et tak som lett kan fjernes eller legges på plass igjen, gjør den jo ekstra attraktiv. Altfor få småbiler er åpne.

Men det som er den egentlige greia med denne bilen er lyd. Alt er konsentrert rundt lydopplevelser. Og da tenker jeg ikke først og fremst på den spesielle lyden som er konstruert for å brukes når denne helelektriske bilen kjører under 30 km/t (slik loven forlanger, fra 2019).

Jeg tenker mer på interiøret som er til 82 prosent 3D-printet. Det har gitt designerne muligheter for noen ekstremt kompliserte former som skal være med på å skape et komplett lydbilde inne i bilen.

Peugeot kaller det «den mest komplett nytenkingen rundt lyd i bil – i hele bilismens historie».

Sånt virker ikke på slike som meg, men jeg vet at mange syns at støy er gøy. Så her er på en aller annen måte lyd også blandet inn i sat-naven eller i hologram-head-up displayet. Det er mulig jeg skjønner noe mer når jeg har sett den.

Lyd-prosjektorer
Men akkurat det at «lyd-prosjektorer i baksetene overfører bassfrekvenser gjennom kroppen» hørtes ikke fullt så morsomt ut som en skikkelig massasje.

Mer interessant vil det kanskje vise seg å bli at skikkelig stereo-utstyr har vært inspirasjon for interiøret, i hvert fall når det kommer til farger, og materialer som tre, kobber og de spesialdreide knottene.

Det høres jo også spennende ut at man finner anekoiske kammer i fronten – sånne som demper lyd, og hjul som inneholder dihedrale rom som skal kontrollere hjulenes akustiske egenskaper.

Dessuten har lamper og utvendige overflater trekk fra hi-fi-utstyr, får vi vite.

Det høres i det minste gjennomført ut. Jeg tror dette er en av bilene i Frankfurt som kommer til å fortjene en nærmere gjennomgang.