Synd på fire hjul

Første gang vi hørte om en bulgarsk supersportsbil, med skikkelig hardbarka Corvette som hjerte, var i 2013. Da het bilen bare R1. Så møtte vi den igjen i vinter og fortalte det meste som er verd å vite. 

Nå debuterte den for alvor på Frankfurt-utstillingen og er døpt SIN R1. Hvorfor aner vi ikke, men dette er en form for Synd vi gjerne takker ja til.

Etter det har Rosen Daskalov dukket opp med bilen sin i forskjellige sammenhenger, ikke alltid med ære – den raste inn i høyballene så kornet spruta på Goodwood i fjor.

Men mannen lot seg åpenbart ikke stanse. På IAA, i en bortgjemt hall oppe i annen etasje, var han stuet vekk.

Egentlig litt trist, for jeg ville gjerne sett tusenvis av publikummere rundt denne bilen. Jeg begriper nemlig ikke hvorfor det skal sikles så mye mer av en Ferrari enn av biler som dette.

De rette ingrediensene
Den har jo alt et bilpublikum kan forlange. Spennende linjer, masse kanter og vinkler og luftinntak. Den oser av krefter og aggro, både forfra og bakfra, og fra siden har den profil som et jagerfly.

Så hvorfor vekker ikke den like store oppstand som sine artsfrender fra Molsheim eller Modena eller Bologna-området?

Når disse bilene står stille, kan jo ikke publikum dømme om, eller sikle over annet enn det de ser allikevel. Og i motsetning til hos Lambo eller Bugatti eller Ferrari, kom man helt innpå SIN-bilene også.

Dessuten har den fremdeles skikkelig girstang, i en skikkelig girkulisse i bånn. Hva er det som er så morsomt med manualer, gjemt bort, under rattet?

(saken fortsetter)

Mytefaktor
Men saken er selvfølgelig at publikum reagerer jo ikke på det de ser. De reagerer på det de tror de opplever, på de andre merkenes metaverdi. Og det er ingen som har kunnet konkurrere med Enzo Ferrari når det gjelder å koreografere drama.

Ferrari-myten lever ennå – sannsynligvis sterkere enn noen gang, og på enda dårligere grunnlag enn i Enzos tid.

Lang innledning for å si at jeg koste meg rundt SIN-bilene. En utholdende mann i bakgrunnen som lever en drøm, og jeg håper virkelig drømmen overlever.

For bilen så kompetent ut den, hadde fått et veldig ryddig interiør, har greid å presse vekten ned i 1150 kg og vi er ikke SÅ langt unna Königsegg-prestasjoner.

Dessuten leverer Daskalov bilen i en virkelig baneutgave også, rigget etter alle FIAs regler.

Opp til 659 hester, skikkelig dobbel-H girskiftmønster på seks-speeden i RS-utgaven, 3,5 til 100 og 8,7 til 200 og mer enn 300 på topp. Den måler 483 x 200 x 129 på 276 cm akselavstand.

Produksjonen er nesten i gang nå, sier han, og snakker ikke om pris. Men Daskalov protesterer ikke på et forslag om start på litt under 100.000 dollar