En opplyst Astra
BRATISLAVA: Blant flere lyspunkter, er det spesielt ett som skiller seg ut i nye Opel Astra: Selve lysene. Det er nok mange ting jeg kunne pirket på med den nye Opel Astra. Den fæle kladden av en ulakkert antenne på taket for eksempel. Mangelen på radarstyrt cruise control er også pussig, og når Opel-ingeniørene selv mener at Astra skal "bringe premium komfort- og sikkerhetsutstyr til kompaktklassen", er også mangelen på head-up-display litt synd. Nye Renault Megane kan for eksempel by på dette. Spesielt savner jeg head-up når instrumentene er så små som de er. Men på ett punkt har Opel virkelig brakt med seg et snev av luksus inn i en tradisjonell bilklasse; lyktene. Allerede fra innstegsmodellen er Astra utstyrt med LED-kjørelys. Ikke verst. Går du for utstyrsnivået hetende "Premium" (noe Opel forventer de fleste vil gjøre, 25.000 kroner ekstra), oppgraderes lyktene til full LED, med autoblendbart matriselys. Okei, "autoblendbart matriselys" høres kanskje litt flåsete ut, men det er ganske enkelt. En LED-matrise er et "rutenett" av LED-lamper, hvor hver lampe kan slukkes og tennes individuelt. Kameraet i frontruta (kalt OpelEye) ser biler i veien, og slukker den LED-en som potensielt vil blende motgående og forankjørende biler. Det er akkurat som om frontlyktene lyser "rundt" bilen foran. Nei, dette er ikke ny teknologi. Audi og Mercedes har for eksempel dette på flere modeller, og BMW har også segmentert lysblending (riktignok med en litt annen teknologi) på markedet. Men dette er nytt i kompaktsegmentet, og spør du meg er dette en langt viktigere funksjon, både sikkerhets- og komfortmessig, enn radar-cruise og head-up. Og når det fungerer så godt som det gjør på Astra, det vil si akkurat like godt som på de nevnte premiummerkene, er det ingen grunn til ikke å anbefale det. Gode lys skal aldri undervurderes. Astra har gjort som BMW, og utstyrt auto-lysene med en egen knapp, i motsetning til Audi og Mercedes som aktiverer dem med den vanlige "dytten" på lysehendelen. Jeg foretrekker nok Mercedes-/Audi-løsningen her, men knappen i Astra er tydelig merket (mye bedre enn i BMW-er) på den nydesignede, elegante lyshendelen. Nye lykter er ikke det eneste nye med Astra. Sammenlignet med den gamle er egentlig hele bilen ny. Som en (positiv) trend i tiden har nykommeren slanket seg kraftig (forgjengeren var ikke akkurat noen Grete Roede-entusiast). Ned 140 kilo, og lavere og kortere enn forgjengeren, men samtidig noe bredere er fasiten. Innvendig har de fleste målene økt - med unntak av et uendret bagasjeromsvolum. Med ny plattform kommer også nye motorer. En 1-liter med 105 hestekrefter kjenner vi igjen fra Corsa, men den fikk jeg ikke anledning til å kjøre på lanseringen. Et steg opp på bensinskalaen finner vi en 1,4-liter med 150 hestekrefter. Denne forventes å bli bestselger i Norge, og den skal du få lese mer om i nummer 12 av bladet Bil. Opels nye 1,6-liters dieselmotor imponerer med kultivert gange. 136 hester drar godt, og motoren går så fint at jeg ikke en gang harselerer over det faktum at Opel kaller motoren "Whisper Diesel". Neida, den er ikke så stillegående, men "Conversational Chatter Diesel" høres ikke like imponerende ut. Høydepunktet er likevel den sterkeste bensinmotoren. Også den 1,6 liter, men med hele 200 hestekrefter. Fløyelsmyk gange, bredt effektregister og nøysom i matfatet - et kinderegg av en motor. Det beste er at Opel ikke føler behovet for å rope høyt at dette er en 200-hesters Astra. Når Peugeot putter en så sterk motor i 308, skal den plutselig hete GT, og være sporty sporty. Unødvendig. Nedturen er at denne motoren ikke kommer i salg før et stykke ut i 2016, og dermed ikke har fått plass i norske prislister ennå. Litt synd er det kanskje at Opel ikke ser til en hybrid-løsning i Astra. I en tid hvor alt skal hybridifiseres, elektrifiseres og altannetifiseres, er Astra fortsatt "bare" kompaktbil med en enkel forbrenningsmotor, that's it. Noen 4WD-løsning er heller ikke i kortene. Likevel er det vanskelig å ikke like Astra, komfortabel og støysvak som den er, med god interørfinish (veldig sammenlignbar med Ford Focus, bare ryddigere) og et lass av tilkoblingsmuligheter med mobiltelefoner, wifi-hotspot og innebygd 4G. Astra revolusjonerer på ingen måte kompaktklassen, men å gå for Opels lille storbil kan nok trygt kalles et (matrise-LED-)opplyst valg.
Artikkel fra www.firmabil.no URL: |