Minivan-funk fra Nissan

Sist jeg skrev «Hørez» eller var det «Snkz» til en på under 50, fikk jeg en klar beskjed om at disse Z-greiene for lengst var passé.

Det er sannsynlig at den meldingen ikke har nådd Nissan, deres Tokyo-konzept, unnskyld, jeg mener konsept, heter nemlig Teatro for Dayz.

Jeg vet ikke helt hva de tenkte på da de døpte barnet, men siden bilen er stappfull av mobil-tekno er det vel sannsynlig at assosiasjonene går på at hele livet (inne i bilen) er en eneste stor forestilling.

For på en eller annen måte ligger det i bånn’ her at denne bilen skal gjøre bilkjøring til en opplevelse som skal kunne deles. Instagram på hjul?

Men det som kanskje er litt mer spennende er at man kan bruke teknologien til å endre utseendet, både innvendig og utvendig.

I full forståelse med målgruppen, går jeg ut fra. For denne bilen er beregnet på den «Digital Native» generasjonen og for dem som har vokst opp med deling. 

Ukonvensjonelt
Det er de som gir blaffen i hestekrefter og toppfart og som ikke ville kjenne igjen en kjøreglede selv om de møttes ved frokostbordet. De som ser på bilkjøring som en lite velkommen øvelse der de må plugges ut av vennekretsen og plutselig er fjernet fra dele-miljøet.

Dette ifølge Nissan.

Derfor har man også droppet den vanlige oppskriften på hvordan biler skal se ut, fortsetter Nissan – selv om jeg vel ikke syns denne ser så vanvittig radikal ut.

Et enkelt, kasseformet eksteriør har vi da sett før. Og vi har da også vært innom utvendige «plater» som kontinuerlig lar seg fargelegge, gjerne også med mønster, før.

EDAGs eksperimenter på de siste fem års Genève-utstillinger gjør dette til en sett-det-før opplevelse. 

Adaptiv
Interiøret, derimot, høres mer avant garde ut. Alt er hvitt i utgangspunktet. Men fyr opp bilen og det dukker opp en mengde displayer på dashbordet – eller hva vi skal kalle det. Du kan flytte dem som du vil, gi dem den layout’en du ønsker, fjerne det du ikke vil ha, hente opp annet – i det hele tatt, du kan ta mengder av interiørgrep i dagligstua.

Og – dersom du er på den bølgelengden – du kan skape personlige scener som er et bilde av stemningen du er i, og dele dem med venner over hele verden.

Også de brede dørene uten midtstolpe har selvfølgelig sin spesielle forklaring i denne sammenhengen. «Bilen kan plutselig bli midtpunktet i en ikke-planlagt utendørs festival i parken, eller den kan bli et mobilt, interaktivt spill-senter der digitale flater bringes rett ut i det virkelige livet»!

«De ønsker seg et fleksibelt verktøy, akkurat som en smartfon», forklarer Hidemi Sasaki, Nissans sjef for produktplanlegging når han snakker om denne målgruppen. «Så vi har simpelthen laget et stort lerret der de kan leve ut sine ideer og inspirasjon».

Elektrisk
Bilen er selvfølgelig bygget på en elektrisk minibil-plattform, der batteriene selvfølgelig dobler som en forlengelse av smartfon batteriene, eller kan brukes til å lade opp all verdens portable enheter.

Men når vi er ferdig med alle finessene og jeg igjen ser på bildene, så er jeg for det første ganske begeistret for fasongen. Mens jeg, for det andre, ikke helt kan forstå hva de skal med den utpregede fronten.

Mistet Nissan allikevel motet og ville antyde litt motor og hestekraft og toppfart tross alt? Aner ikke. Sez.