Ensom regent

Hva er dette?
Porsche Macan er bilen som skulle spise av bilsalg-kaka som bare blir større og større; premium kompakt-SUV-er.

Biler som BMW X3 og Audi Q5 har solgt i bøtter og spann, og Porsche ville mate dette markedet med en bil for de som søker enda mer luksus, og ikke minst enda bedre kjøreegenskaper.

Har det virket? Absolutt. Macan har vært en suksess for Porsche, og takket være at den både kjører fantastisk og er langt mer vellykket enn storebror Cayenne rent visuelt, har selv SUV-skeptikere måtte innse at også disse bilene kan ha noe for seg.

Hvor kommer da GTS inn i bildet?
GTS-modellene er Porsches «sweet spot»-modeller. De som plasserer seg godt mellom grunnutgavene og de aller heftigste. Cayman GTS er kanskje en av de, om ikke den, mest velkjørende sportsbilen på markedet – og storebror Cayenne GTS leverer 90 prosent av råskapen til Turbo S-modellen, til 60 prosent av prisen.

Også i Macan-utvalget er GTS en midt-i-mellom-modell. Toppmodellen er fortsatt Turbo, med sine 400 hestekrefter.

Etter noen timer bak rattet i en Macan GTS er jeg ikke sikker på om Turbo-modellen egentlig er så interessant lenger.

Og akkurat når det gjelder Turbo-tilnavnet gjelder det å ha tunga rett i munnen. For også GTS er en turbo-bil, med sine to turboer festet på en 3-liters V6-motor.

Det sagt; ikke alle vil bli begeistret for de obligatoriske mørke detaljene på GTS – og for enkelte kundegrupper er «Turbo»-logoen på bakluka verdt noen hundre tusen kroner i seg selv.

Men for de som faktisk har oppdaget GTS-modellene til Porsche, er nok Macan GTS den beste SUV-en Porsche har å by på.

(saken fortsetter)

Hvordan er den å kjøre?
Macan er basert på plattformen til Audi Q5, men kraftig modifisert. Det merkes. For der Q5 leverer i beste fall en helt middelmådig kjøreopplevelse, er Macan, selv i 211-hesters-utgave, en SUV man faktisk har lyst å ta omveiene med.

I GTS blir dette bare enda mer fortsterket. Girkassen er lynkjapp, og de 360 hestene river godt over hele turtallsspekteret. I Sport Plus stives bilen merkbart opp, og i Normal kan du cruise av gårde i syvende gir med storbil-komfort.

Det er rett og slett imponerende.

Innvendig har Macan fått den samme oppgraderingen på infotainmentløsningen som nye 911*. I Macan virker skjermen litt bedre integrert enn i 911, men funksjonsmessig er de like.

Det innebærer blant annet kommunikasjon med bilen via en telefon-app, som for eksempel kan brukes til å lokalisere bilen om den er forsvunnet, og mulighet for å bruke Apple CarPlay.

I en bil som er såpass kostbar og godt utstyrt som Macan, vet jeg ikke om CarPlay strengt tatt er nødvendig – det virker mer som et grensesnitt for å få avanserte multimediefunksjoner og navigasjon i billigere biler.

Samtidig har grafikk og brukergrensesnitt fått seg en kraftig oppgradering, og fremstår som mer moderne enn tidligere. Selv synes jeg ikke det var noe i veien med den eksisterende løsningen, men ting må vel gå fremover likevel.

Men giring riktig vei med girspaken har ikke Macan blitt tilgodesett med. I nye 911 trekker du den mot deg for å sette i manuell modus, og napper bakover for å gire opp, og fremover for å gire ned.

Opp- og nedgiringen er motsatt i Macan. Pussig.

(saken fortsetter)

Hva skiller den fra konkurrentene?
Vel, Macan GTS har vel knapt konkurrenter. Audi SQ5 leverer noe i nærheten av det GTS gjør, med sine 313 hestekrefter. Men egentlig har ikke SQ5 så mye mer å by på enn et saftig dreiemoment, og V6-dieselen i Audien klarer ikke veie opp for bilens bare helt greie kjøreegenskaper.

Så inntil Range Rover får ut fingeren, og lanserer en SVR-utgave av Evoque, for eksempel (hva venter dere på, RR?), står Macan GTS litt på egenhånd, som eneste konge på haugen.

Men der står den sterkt.

*Nye Porsche 911 kan du lese mer om i kommende utgave av bladet Bil, 1/2016.