Abarth-historie på alvor

Akkurat som hos Ferrari er dette en utvidet form for mytebygging.

Her skal man ta vare på alt av Abarth-historie, man har reprodusert Carlo Abarths gamle kontor, man har laget et lite museum, man tilbyr «fabrikk»service- og restaurering av alt som smaker av gammelt Abarth, og man utsteder attester på at bilen din (eller kamakselen, eller eksosanlegget) er hel ved.

Og dessuten installerer man Anneliese Abarth som frontfigur for det hele.

Det siste er litt spennende. Hun ble Carlo Abarths siste ledsagerske og fikk vel ikke så mye ut av det som hun kanskje hadde ønsket.

Det var vel først på slutten av 60-tallet at forholdet kunne gjøres «offisielt», Italia var fremdeles veldig katolsk og tidligere koner hadde stor, formell, makt.

Holdt liv i legenden
Fiat overtok hele Abarth-organisasjonen i 1971, og Carlo selv begynte ganske raskt å feide ut.  Anneliese var imidlertid med helt til han døde i 1979 – da utnevnte hun seg selv til president i Carlo Abarth Foundation, og hun jobbet hardt med å holde hans innsats levende.

Det gjorde hun blant annet ved å skrive en bok om helten vår, der hun ikke akkurat legger skjul på hvordan Carlo så på det arbeidet Fiat gjorde rundt hans navn. Sår og sur later til å være to klare beskrivelser.

Men så står hun altså nå i spissen for Fiats nye innsats for å heise Abarth-flagget på nytt. Det at Fiat skilte ut Abarth som egen merkevare og divisjon for nesten ti år, siden har kanskje gjort henne vennligere stemt overfor Torino?

Og ingen kan vel klage på det Abarth-utvalget som finnes nå. Fra forsiktig modifiserte standardbiler til ildsprutende lommebomber som 695 Assetto Corse Record – alle disse er fullstendig i Carlo Abarths ånd.

(saken fortsetter)

Historien
Trenger vi noe repetisjon av leksen forresten? Carlo Abarth, østerriker, født 1908, flyttet til Torino etter krigen for å jobbe sammen med Porsche-folkene på Cisitalias 4 WD F1-bil.

Etablerte sitt eget i 1949, bygde eksosanlegg med fet lyd, en og annen racerbil og begynte å trimme Fiater.

Hans mest kjente er nok de små Fiatene med massevis av hester i hekken og de mest utrolig nydelige karosserier fra kjente italienske skreddere.

Noen rekordbiler, og en del egne motorer ligger også og dupper i dette eventyret, sammen med en del mislykkede forsøk på Formel-racing.

I gode hender
Han som skal ta vare på det hele er en mann jeg virkelig stoler på. Da det ble kjent i oktober at Chrysler-mannen Klaus Busse skulle overta som Fiats designsjef i Europa etter Roberto Giolito, og at Giolito skulle bli sjef for noe nytt de kalte «Settore Heritage», regnet jeg med at det var jevngodt med sparken.

Så viser det seg altså hvor seriøst Fiat igjen satser på røttene og det at Giolito rapporterer direkte til Alfredo Altavilla, nr. 2 på organisasjonskartet i Europa, tyder på at dette er alvor.

Det var Giolito som gjorde den revolusjonerende Multipla, han gjorde 500 og han hadde overordnet ansvar for den nyeste 124 Spyder. 

Særlig de to siste viser jo klart at han også kan sin historie.

Det er lenge siden jeg hadde en twin cam 1000 Abarth i hekken på en Fiat 850. Kanskje det blir mulig å friske opp minnene igjen snart?