Lokalhistorie

Nå er det Telemark som har fått historien sin. Skrevet av en entusiastisk Knut Ottersen som har produsert noe så sjeldent som en bok der det er mer tekst enn bilder. Veldig hyggelig for de av oss som fremdeles både kan lese innenat og liker å gjøre det.

Og, la det være sagt, de bildene som finnes er spennende. En rekke av dem jeg aldri har sett før – en Hup fra et 1914-billøp som ser ut som den kommer rett fra en ovalbane i USA. Eller et bilde av Sam Eydes berømte Mercedes jeg aldri har sett før.

Veteraner
Ikke så få av bildene kommer åpenbart fra A.N. Funnemark. En av fylkets eldste eksisterende forretninger som startet med egen bil allerede i 1912 og begynte å selge dem i 1914.

A/S Mobile er forresten ikke særlig ferskere, etablert i 1916, og en av de få norske bilforhandlerne på utsiden av Kristiania / Oslo som også har vært medlem av Bilimportørenes Forening.

Så kanskje det ikke er nødvendig, at i tillegg til en skikkelig bilen-i-Telemark historie, er det verdifulle omtaler av det aller meste av det som har vært og / eller er av bilforhandlere i fylket, pluss en omfattende oversikt over alle bilmerker som også har trillet rundt med Telemark-skilt på.

Bratsberg Amt
Ikke bare Telemark-skilt forresten. Det hele begynte selvfølgelig med Bratsberg Amt, og de gamle skiltene. Og jeg får vite at Bratsberg Amt no. 1, var en BSA som tidligere hadde vært Kristiania nummer 80.

Dette er spennende, og det kan ikke Ottersen vite, men bilen finnes også i en gammel håndskrevet bruktbilprotokoll som Betel O. Steen førte omhyggelig. 

Jeg skal vedde på at denne bilen, som ble kjøpt av Vest-Telemarkens Automobilselskap A/S, ikke ble fullt betalt av det lokale selskapet, men at de i stedet tok med Bertel O. selv som aksjonær i det nye selskapet. Det var slik han svært ofte solgte biler som kunne brukes til rutetrafikk i pionertiden.

Dette er også en av grunnene til at jeg er så glad i disse lokalhistoriene uansett hvor lite pretensiøse og avslappet i presentasjonsformen de måtte være: de er så ofte med på å knytte sammen løse tråder.

Lokal produksjon
Telemark har vel også hatt mer bilproduksjon enn de fleste fylker utenfor Oslo – så vi får selvfølgelig en passende porsjon Troll her.

Men også magnesium-innsatsen fra Norsk Hydro er beskrevet, og der får han jommen frem en annen bil jeg heller ikke husket. En som ble brukt til forsøk for å utvikle nye drivstoffer. Den på bildet jobbet med noe såpass spennende som ammoniakk og hydrogen. 

Det er umulig å komme inn på alle juvelene i denne boken, men sist jeg telte hadde jeg litt over 40 gule post-it lapper spredt utover som signal på at dette må jeg sjekke nærmere. Det er mange, i slik sammenheng.

Boka er på 170 sider i A4 format og er utgitt på noe som heter Alpha Forlag, som åpenbart er en slags selvpubliserings-hjelp.

Den har et ISBN-nummer (978-82-8335-006-7) men den enkleste måten å få tak i den på er nok å sende en mail til Knut Ottersen på telemarkbilhistorie@gmail.com og deretter sette inn kr. 250,- på en konto du får beskjed om.

 Har du visjoner om et fargesprakende coffee-table-verk, blir du skuffet. Ser du derimot frem mot å lære enda mer om den rare norske bilhistorien, blir du godt betjent.