DS tar av

DS er altså i ferd med å bli et helt selvstendig eget merke. Til og med med nye kontrakter til forhandlerne, og et nytt – og mindre enn i dag – nettverk i Norge.

Så vet vi at Europa-modellene opp til nå har vært drøvtygde Citroëner og at den første, helt nye, ikke kommer før i 2018, og at de innen 2020 skal ha 20 forskjellige modeller i line-up’en.

Dessuten, har vi fått vite, skal Citroën dukke opp med en konseptbil i Genève, som skal gi oss det første hintet om merkets kommende designretning.

Reprise?
Ved første blikk på disse første bildene, trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. En slags oppstrammet versjon av Citroëns Vision GT var første reaksjon. 

Den neste var litt mer moderert, men ikke direkte begeistret den heller. Men så gjorde jeg det alle burde gjøre: trakk pusten dypt, skrudde hodet på nøytralt og tok en titt på profil-bildet.

Plutselig falt ting på plass. Den var masete nok både forfra og bakfra, men profil-linjene er velbalanserte og rolige når du trekker vekk alle distraksjonene.

Og når du så begynner å fjerne det overflødige fra resten av dette se-på-meg-karosseriet, begynner det plutselig å bli veldig spennende.

Bare en sånn ting som manglende bakrute! Se ikke bort fra at det kan bli en realitet i 2018, bare myndighetene får ut fingeren og tillater videoutsikt bakover. Det vil gi masse spennende muligheter for designerne.

Luksus
Gravør-arbeidet på innsiden, sammen med patinert skinn, er også noe som forteller at dette ikke akkurat er tysk på en måte, samtidig at det er åpenbart at dette staves l.u.x.u.s. 

Jeg skal ikke gå mer inn på dette nå, for jeg får se den levende om fire dager, bare nevne at skapningen er utstyrt med alle de utvendige lys-signaturer som åpenbart er nødvendige nå, og at den er tiltenkt en ganske elektrisk drivlinje, på over 400 hk.

Den måler 472 bakover og 129 oppover. Og den veier solide 1,8 tonn – men den er åpenbart fullt kjørbar. Da hjelper det ikke at det er max bruk av karboner og lette materialer – utslippsfritt er ikke akkurat fjærlett.