Genève i endring

Mandag i Genève har alltid vært en bonusdag for meg.

Det var dagen før pressedagen, da det å snike seg inn på utstillingen og lure seg rundt og knipse et og annet uskarpt bilde, utviklet seg til ren kunst.

Skjære hull i jakken for at linsen kunne få en åpning var for amatører. Det å ta på seg overtrekk på skoene, gjerne i skjærende blåfarge av kirurgi-kvalitet, slik at det så ut som man var der og ikke skulle tråkke på de teppene man la, var derimot en effektiv finte av høy kvalitet.

Jeg aner ikke om dere der ute satte like stor pris på denne innsatsen som jeg gjorde, men vi fikk da blant annet Thinks Porsche-utviklede storbilprototype dagen før alle andre, på den måten.

Konspirasjon
Men nå er det slutt. Det har faktisk vært slutt et par år, men jeg har ikke forstått det før nå. Det er Årets Bils skyld (det også).

Se hvem som ble Årets Bil i Europa 2016

Da arrangørene ikke syntes de fikk nok publisitet for den avsløringen halve verden åpenbart ikke ventet på i sitrende spenning, la de derfor kåringen til mandagen før Genève, inne på selve utstillingen.

Nå, i etterkant, ser jeg jo at dette skjedde i perfekt symbiose med turistkontoret i Genève (folk er i byen en dag lenger) og med lokale sikkerhets-selskaper (forklaring følger) og med utstillingen selv.

Monopol
De som har vært med på en større utstilling, for eksempel på Lillestrøm, har alle sammen historien om hvor vanvittig dyr en ekstra spot, eller en grønn plante kan være. For den leveres av utstillingen, og det betyr monopol.

Åpen mandag i Genève betydde veldig fort at de som mente de hadde noe å by på, og ikke ville vise det før de var klar til å by, var derfor nødt til å si ja takk til utstillingens fiffige utleie av telt. Enorme, svarte duker som henger ned fra et 20 meter høyt tak. 

Jeg tenker det er billig når du skal skjerme en hel fotballbane. Men det er bare halve historien.

Utkastere
For disse teppene er ikke mer enn ca. 10 meter brede, og det betyr skjøter. Så for hver 10. meter, står det en mann i samme slags uniform du ofte ser utenfor italienske banker. Han er sivil og har ikke særlig myndighet, men du kan fort bli lurt til å tro noe annet.

For ikke å snakke om hvor sinte de kan være. Det var en fyr hos Ferrari som forsøkte å ta fra meg kameraet – argumentet mitt at jeg hadde sluppet lovlig inn, med akkreditering og kameraet på skulderen, hjalp lite. Jeg var faktisk nødt til å gå – ellers hadde han blitt skikkelig muggen.

Det betyr at hele gleden ved jakten har forsvunnet. Jeg forsøkte ikke å avsløre rekken av Ioniqere, og prøvde ikke en gang å se om Volkswagens konsept-SUV var der bak gardinene.

Mimring
Det jeg faktisk gjorde var å teame opp med en lokal kompis som påstår han har vært på hver eneste utstilling side 1947. Sammen dro vi ned til Plainpalais der den gamle utstillingshallen lå og viste biler helt til 1980, men der det når er en stor park. 

Men vi fant den gamle kafeen på hjørnet der Folkevogn eide hele andre etasje, hvor vi kunne sitte og sukke over at nå var det snart ikke mulig å være noe rampete mer.

Jeg lurer forresten på hvilke rampestreker de finner på i kveld, hordene av motorjournalister uten fast anker.

Minimalistisk
VW-Gruppen har alltid pleid å ha et kjempe-Über-arrangement på mandags kvelden, der hvert eneste av merkene (bortsett fra MAN og Scania) fikk lov til å vise hvor flinke de er.

Av en eller annen grunn arrangeres det ikke noe slikt i kveld. Dermed er de få andre som har hatt tradisjon på mandagsarrangementer og som har slitt med å samle et 20-manns bord, nedkjørt av ivrige festdeltakere.

Men det er vel tvilsomt om de tre-fire som har kjempet mot overmakten år etter år har kapasitet til å ta seg av den enorme overflow’en i år.

VW-Gruppen selv har tillyst et meget intimt arrangement for særlig utvalgte personer. Jeg er ikke en gang sikker på at representanter for den norske importøren er der.

Eksklusivt er det åpenbart.

Det skal bli spennende å se hva som skjer der. Sier de noe viktig, kan de beskyldes for å ha håndplukket media når de kommer med informasjoner. Sier de ikke noe, er det også merkelig.  Guffen situasjon for vertskapet.

Business as usual
For oss andre er det mandag som vanlig (når du ser bort fra utstillingsnedturen). Det blir å smette fra samling til samling bortover.

Noen møter kunder, noen samler venner, her og der er det samlet noen mindre grupper journalister med en tydelig sponsor i midten.  Men, som sagt, det kan bli et ganske påfallende innslag av de som var vant til VW-oppvartningen der ute i kveld.

Ta imens til takke med dette lille bildeutvalget som altså ikke har kostet meg noe i retning av undercoverarbeid og rask-på-foten-tenking.

Enda en epoke er åpenbart til ende.