[]
[] [firmabil.no] []

Nye Borgward, for de få


Jon Winding-Sørensen
Tekst og Foto



Dette var en av de underligere introduksjonene på Genève-utstillingen. Av Borgward som ikke er på utstillingen. (Og ikke er særlig norsk lenger heller).

Invitasjonen i seg selv var underlig. De skulle ha alle data, inklusive øyefargen til bestemoren din – omtrent. Forklaringen var «sikkerhet».

Top secret
Jeg skjønte det da vi kom frem. Stedet var Tag Aviations «garasje» på flyplassen i Genève, på den franske siden forresten, der de foretar vedlikehold av de jetflyene ikke akkurat du og jeg flyr i hver dag.

Der klodens High Net Incomes sjekker ut og inn døgnet rundt. Fotograferte vi et av flyene utenfor og viste reg-nummeret, ville konsekvensene åpenbart bli fryktelige.

Underlighet nummer to gikk først opp for meg noen timer før seansen. De bilene vi skulle få se, var det ingen andre som skulle få se. Borgward deltok slett ikke på utstillingen i år!

To ting i forbindelse med akkurat dette: Da de debuterte med sine store planer for et år siden hadde de ikke noe annet å vise enn en nydelig restaurert gammel Borgward, men da hadde de «fått» en mengde kvadratmeter av utstillingsarrangøren på grunn av tette bånd som gikk langt tilbake i tid – eller noe sånt.

Den kameratslige tonen eksisterte åpenbart ikke lenger.

Nærmer seg
Men allikevel, de dukket opp med to spennende konsepter, åpenbart klare til å settes i produksjon. Og den 7-modellen de viste på IAA er ikke bare klar til å selges i Kina til sommeren, i India ikke lenger etter, og i Tyskland og tysktalende land i løpet av 2017.

Samtidig som de ser seg om etter produksjonsmuligheter til Tyskland «siden de er seg sitt ansvar bevisst, som tysk bedrift».

Man skulle tro at dette var mer enn nok til å booke noen kvadratmeter i Genève. Det var nok av stands som hadde mindre spennende budskap enn dette å formidle.

Det var det åpenbart ikke.

Men det som var mest mystisk for sånne som oss (bare for sånne som oss kanskje, av de ca. 100 som møtte opp, virket det som minst halvparten var fra Kina), var «hvor ble den norske forbindelsen av»?

Einar Hareide, blant annet ex-Saab designsjef, var lenge forbundet med denne gjenopplivningshistorien, men har alltid – syns jeg – vært tilbakeholdende med å fremheve sin egen rolle i showet.

I periferien
Nå behøvde han ikke være tilbakeholdende en gang, han var simpelthen ikke til stede. Jeg spurte sjefdesigneren Benjamin Nawka, som forsikret at Hareide fremdeles var i loopen og gav dem masse overordnede råd og retningslinjer og jobbet hardt med merkets tradisjon og DNA.

Roland Sternmann, Global Executive Design Director, var litt mindre innholdsrik. Han sa at Hareide nok var i loopen fremdeles, men han visste ikke helt hvor.

Da jeg spurte Einar Hariede fikk jeg et greit svar. Begge deler var riktig, men selv befant han seg et øde sted og skrev bok – og hørtes ut som han hadde det helt utmerket, langt unna biler og Genève.

Du ville vite litt om bilene ja:

Tre modeller
BX7 har du møtt her og i bladet tidligere. I det de påsto var produksjonsversjon, var det ikke noe vi kunne kicke på, under det fotografumulige røde lyset i flyhangaren.

BX5 er den røde bilen på bildene. En mellomklasse-SUV, 448 cm lang, 268 cm akselavstand, og helt åpenbart i nærheten av produksjonsklar den også – selv om det ikke var noe interiør her. Plug-in hybrid drivlinje med minst 250 kilometer elektrisk rekkevidde.

Svært kompetent gjort, men BX6 TS med sin coupé-liknende overbygning var selvfølgelig enda mer spennende.

Den så ut som den kunne hamle opp med de mest jålete i segmentet hva utseendet angår, samtidig som spesifikasjonene (272 hk firer pluss boost fra elmotorer) høres ut som man tenker Porsche / Range Rover-land.

Lite konkret
Det hører med til historien at selve modellen, som hadde en finish som bare Torino kunne by på en gang, var bygget i Kina. Så også på det området er de i ferd med å ta over.

 Borgward har gitt oss spesifikasjoner for begge, men de er selvfølgelig i stor grad av typen «tenk på en oppskrift og tenk på et tall» i den tilstand disse to prototypene er i nå.

Men det hele virker spennende, selv om måten de presenteres på selvfølgelig gjør at jeg lurer på hva som egentlig skjer.

Ved utgangen sto de svartkledde cateringfolkene og bød oss matpakker på vei hjem ved ni-tiden på kvelden, åpenbart fordi det var kommet mange færre enn man hadde ventet. Greit å spare penger på messestand, men det er ikke sikkert det er så smart alltid.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: