Originaler – på strøm

I mange år har bilutstillingen i Genève hatt en egen avdeling – ofte et stort telt på utsiden – stappfull av rariteter der fellesnevneren var så-nær-null-utslipp som mulig. I praksis: elbiler eller biler som gikk på gass.

Men de hadde en annen fellesnevner også: de aller fleste var underlige. Ofte på grensen til sære. 

Nå finnes ikke denne spesialavdelingen lenger, jeg vet ikke hva det kommer av. Enten fordi det er for få av dem, eller fordi null-utslipp og sært er blitt så mainstream at du finner eksemplene på standene til de etablerte bilfabrikkene?

Men heldigvis er det alltid to-tre raringer i Genève, nok til at de kan fylle en egen stand. I år ramla jeg pladask for to av dem.

Retro
Den ene, Microlino, er så åpenbart basert på den gamle Isettaen at det er bare å gi seg over. Til og med døra i front er på plass. Og skaperen har såpass respekt for tradisjon og arv at han trekker linjen tilbake til originalen: Iso Rivolta, og ikke BMWs tyske lisens-utgave.

Mannen bak forslaget, Wim Ouboter, er verdensmester i kick-boards. Ikke ante jeg det fantes så mange, og så forskjellige og med så mange konstruksjonsdetaljer, som etter at jeg hadde gått gjennomprodukt-katalogen til Micro – det fantes til og med elektriske versjoner.

Ting tyder altså på at det både er penger, kunnskap og fantasi bak denne lille to-seteren, utviklet i samarbeid med Universitetet i Zürich, og åpenbart ikke særlig mye lenger enn originalens tometeråtredve.

Nå vet vi ikke mye om tekniske data – bortsett fra at den skal kunne lades rett fra veggen og at det allerede er innledet samarbeid med en kinesisk bedrift som jobber i samme gate: Kandi Technologies.

Men akkurat i dette tilfelle er cute-faktoren mer enn nok for meg – pluss at noen fremdeles tør presentere et produkt der den eneste døren er plassert aller nærmest kollisjonen.

(saken fortsetter)

Hot rod
Den andre het eRod og var akkurat det. En elektrisk hot rod. Bygget av noe som heter Kyburz, som har bygget snusfornuftige el-kjøretøy i en halv mannsalder. Handicap kjøretøy, elektriske trehjulere for varetransport, elektriske sykler, el-traller for internt bruk – you name it, som det heter.

Men nå har de altså sprengt grensene, tatt en titt på Ariel Atomer og Caterhamer og KTM’er og kommet opp med sin egen tolkning av moro.

Jeg melder meg gjerne på. Når de forteller om 650 kg og 150 kW, høres det ut som alvor – selv om toppfarten er begrenset til 140 km/t. Folk som vet hvordan en elbil akselererer vil nok kunne skape seg et visst bilde av hva denne kan gjøre.

Den finnes riktignok i en 45 kW utgave også, og gjerne det – da er prisen «bare» så vidt på nordsiden av 30.000 sveitsiske francs. For den med de voksne spesifikasjonene snakker vi om rundt 100.000.

Du kan riktignok få den som byggesett, og sette den sammen selv, for 88.000 CHF.

Dette hadde virkelig vært noe å stille med i det typiske Tesla-miljøet.

(se bildegalleri under videoen)