Shelbys private kjæledegge

Det er en del «viktige» biler som skal på blokka ved RM Sothesby’s auksjon ved Pebble Beach-tider (19-20/8) i år.

Den «viktigste» blir nok den originale Shelby Cobra – chassisnummer CSX 2000 – som Shelby eide hele sitt liv. Bilen som var grunnlaget for hele Cobra-eventyret, et eventyr som flyttet amerikanske sportsbiler opp mange divisjoner.

Det later til at ingen tviler på at den skal gruse alle rekorder for amerikanske biler – vi snakker da i overkant av 11 millioner dollar. Og auksjonsselskapet kaller den «The most important modern American automobile».

For entusiastene er det i hvert fall korrekt.

Drømmerekke
Og dermed føyer den seg inn i rekken av andre «viktige» biler signert Shelby. Nummer fem på listen over høye auksjonspriser er Super Snake, en Shelby Cobra 427 fra 1966 – den eneste av de to Super Snakes som ble bygget. Solgt for $ 5,5 mill. i 2007.

Så ble en Ford GT 40 fra 1964 solgt for 7 mill. dollar i 2014. Shelby-innslaget her var et chassis som var lettet, og den fikk en ren Cobra-motor.

Den neste gikk for 7,250 millioner i 2009. Det var en Daytona Cobra Coupé, den bilen Shelby bygget og som banket Ferrari i sportsvogn-VM i 1965. 

Den nest-dyreste (nest viktigste?) amerikanske bile har imidlertid ikke noe med Shelby å gjøre, det var en Duesenberg fra 1931 som det ble betalt 10,340 millioner for i 2009. Den dyreste amerikaneren inntil Shelby kom på banen igjen i form av en av GT 40 igjen.

Selvfølgelig ikke en hvilkensomhelst GT40. Dels vant den Spa i 1967, men nesten enda viktigere i auksjons-sammenheng var det åpenbart at den fikk Gulf-dekaler og ble brukt som kamerabil da han gjorde Le Mans filmen i 1971. En fanatiker syntes den var verdt 11 millioner på Pebble Beach i 2012.

Nytt klenodium
Nå er det altså CSX2000 sin tur – og den ser ikke engang ut som en Cobra.  Den ser ut som, akkurat det den er, en AC ACE som Carroll Shelby hadde fått sendt til en garasje i Santa Fe Spring, California, i 1962, og som han, på typisk hot rod maner, klarte å skohorne en 260 cu-inch Ford V8 ned i.

Resultatet: en sportsbil som så veldig bra ut, klare preg av italienske barchettaer, og med en helt vanvittig ytelse.

Road & Track fikk låne den like etter at Shelby hadde skremt seg selv første gang og brukte 4,2 til 60 mph, de kjørte gjennom kvartmilen med 200 km/t og målte toppfarten til i nærheten av 250 km/t før de ga seg.

(saken fortsetter)

Britisk opprinnelse
Bilen var opprinnelig engelske ACs sportsvogn som de begynte å bygge i 1953. Rør-ramme, håndbanket alu-karosseri og en smidig seks-sylindret Bristol-motor.

Shelby hadde erfaringer med den og skrev til AC og spurte om de kunne bygge en spesialversjon for ham, med plass til en amerikansk V8.

AC svarte ja, under forutsetning av at Shelby kunne skaffe motoren. GM sa nei – det ville ikke ha noen Corvette-konkurrent. Men Ford sa ja og kom frem med sin flunkende nye 260 (4,2 liter, 260 hk.) lettvektmotor. 

Det ble imidlertid noe kluss på linjen, for alle tegningene hos AC heter «AC ACE 3,6» hvilket tyder på at de jobbet med 221 ci-motoren.

Over Dammen
Imidlertid fikk de til slutt låne en 260 motor fra Ford i England som de nesten klarte å montere. Hvorpå de tok den ut igjen, og sendte den motor- og gearkasseløse bilen til California der Shelby fullførte det hele i det legendariske verkstedet til Dean Moon.

Produksjons-Cobraer fikk sakte og sikkert et adskillig mer utadvendt utseende enn denne, men Shelby falt aldri for fristelsen til å modifisere originalen. Ikke oppbevarte han den i møllkuler heller, den ble for eksempel lenge brukt ved hans racingskole.

Veldedig formål
Så fikk den hvile, inntil den ble hentet fram i forbindelse med Cobraen 50 år i 2012 og ble vist frem på en rekke jåle-bil arrangementer det året. 

Nå er det på plass på plenen igjen, og skal selges til inntekt for Carroll Shelby Children's Foundation. En stiftelse han opprettet med formal å hjelpe barn med hjerteproblemer, som ikke har råd til å betale for behandling. 

Da Carroll Shelby døde for fire år siden,  hadde han hatt hjertetrøbbel i mange ti-år. Jommen har han ikke sørget for at bilene hans faktisk er viktigere allikevel.

Kanskje viktigere enn da han eide dem.