En overraskelse i Stettin

Stettin, eller Szczecin, er en av de byene verdenshistorien virkelig har herjet med.

Tyskerne begynte å vise byen ganske mye oppmerksomhet på 1200-tallet, men fremdeles beholdt den en ganske stor andel slaviske innbyggere.

Mot slutten av 1270 ble den Hansa-medlem og fullstendig germanisert, inntil svenskene kom. Den ble da hovedstad i Svensk Pommern fra 1650 og 70 år fremover, før den ble en del av Preussen.

Byens betydning var da meget stor, den var i ferd med å bli en av det tyske keiserrikets største havnebyer.

Den ble skikkelig bombet under andre verdenskrig, og folk rømte slik at byen var nesten helt tom da russene rykket inn i 1945. Det var lenge stor diskusjon om den skulle bli tysk eller polsk etter krigen, men terningen falt ned på polsk.

Store deler av den befolkningen som vendte tilbake etter krigen var tyskere, men da polakker som var blitt forvist fra de tidligere polske områdene som nå var annektert av Sovjetunionen returnerte, ble den tyske delen av befolkningen deportert.

Det eneste jeg personlig kunne fortelle om byen, før jeg besøkte den for noen uke siden, var at en gang kjørte jeg galt, veldig galt – ca. 500 km galt. Jeg skulle til Frankfurt, og dit kom jeg også. Men jeg kom til Frankfurt and den Oder og ikke til Frankfurt am Main. 

Slik går det når man kjører om natta og ikke har antydning av kompass om bord.

GPS? 

Vi snakker ca. 1990 – Murens fall.

Og da oppdaget jeg at Oder var en elv som rant oppover, at Stettin var en by som lå ved Oders kant, og at Oder faktisk delte Polen og Tyskland helt på toppen.

Nå kan jeg fortelle mer.

Trikkestall
De har hatt en trikkestall der i byen helt siden 1912. I 2010 fikk de enda en hyggelig hilsen fra EU: mer enn 17 millioner zloty som skulle gå til kultur. Denne gangen het kulturen «Museet for Teknologi og Transport» – og det er blitt et veldig bra anlegg.

Trikker, tunge biler, varebiler og busser, personbiler, og mengder av to-hjulinger. Ikke alle er polske, men det er såpass langt mellom innslagene fra Russland og Øst-Tyskland at det bare krydrer hovedretten.

Stoewer
Synd at de bare har én Stoewer utstilt – de har en til, men den er under restaurering. Stoewer er en av de viktigste bitene av Szczecins motorhistorie og er et av de merkene veteranbilfolket fremdeles snakker om med ærbødighet.

Men til gjengjeld er det et tosifret antall tohjulinger fra byen, først og fremst de som ble produsert av Junak. En lang historie det der, fra enkle lettvektere til prototyper på mikrobiler med Zündapp Janus-oppskrift – der hele fronten åpnes for å skaffe inngang.

Stoeweren er sliten. Men det gjør ikke noe, vi får et godt inntrykk av hva dette dreier seg om. V5 het modellen, den er fra 1923 – da var det 33 år siden den første Stoeweren hadde harket seg i gang i Stettin.

V5 var forresten en av de aller første tyske produksjonsbilene med forhjulsdrift. Den kom omtrent samtidig med DKW F1.

Det er en annen sliten krabat der også. Den første bilen som kom fra Polski Fiat.

Lange tradisjoner
Tidlig på 1930-tallet skrev Fiat en omfattende avtale om produksjon i Polen, og bilen som står der er en 508 fra 1934.

Fiat kom tilbake på 1960-tallet (etter at Stalin hadde satt ned foten, han ville heller at polakkene skulle bygge Pobeda på lisens enn Fiater) og det så stekt at de har produsert kontinuerlig der siden.

Først som Polski Fiat, så som FSO (da ble den også importert til Norge) og de siste 20 åene som ren produksjonsbedrift for Fiats minste – som selvfølgelig også har endt i Norge, men uten Polski-navnet.

Fiat har med andre ord hatt så stor nytte, glede, og inntekt av og fra Polen, at jeg syns det minste de kunne gjøre nå, er å hjelpe til å få litt bedre skikk på den gamle Polskien i museet. Ikke restaurere, jeg vil ikke ha slike biler strøkne, men bare litt bedre.

Mangfold
Det var selvfølgelig mange andre etterkrigs polske Fiater der selvfølgelig, fra 125, via hatchback-FSO som Fiat selv ikke hadde noen tilsvarende av, til 126 i en rekke forskjellige varianter, inklusive hjemmebygde amfibier.

Det eldste på museet var en Alba motorsykkel fra 1919, det polskeste var vel en Syrena 101, du få servert et par spennende prototyper, du blir presentert for flere motorsykler som du ikke ante eksisterte, og du får en Formel Easter racerbil.

Selvfølgelig er Porsche- eller Mercedes-museet mer overveldende. Men det er lenge siden jeg har fått så mange beskjeder om at «dette ante du ikke».

Virkelig fascinerende.

Ta en titt på bildene derfra, og jeg tror du vil være enig med meg.