Porsche Panamera med V8-diesel

Porsche Panamera er verdens raskeste dieselbil. Og før jeg får noen sinte e-poster med referanser til både Audis Le Mans-biler og blodtrimmede hjemmeprosjekt; vi snakker serieprodusert gatebil her.

Og for en doning det er.

Aldri har jeg sittet i en dieselmotorisert bil og virkelig vært i tvil om hvilket drivstoff motoren drikker. Mange har prøvd å maskere diesel-lyd og diesel-følelse, men jeg hadde enda til gode å oppleve noen som virkelig klarte det.

Helt til nå.

V8-motoren maler lavmælt på tomgang, og er helt vibrasjonsfri. Og når bilen begynner å få fart på seg, er det bare raspende, metallisk og faktisk vellydende toner som strømmer inn i øregangene.

Hvor kommer så påstanden om at dette er verdens raskeste dieselbil fra? 0-100 på 4,3 sekunder og toppfart på 285 kilometer i timen sier sitt. Dette er det ingen som matcher. I hvert fall ikke på norske skilt.

Med andre ord; det mangler ikke på krefter akkurat.

422 hestekrefter og 850 Newtonmeter gir et brutalt skyv – helt fra stillestående.

I 4S Diesel-utgave, som jeg rattet på lanseringen her i München, er det så mye grep i dekkene at det ikke er antydning til hjulspinn, selv på fullt gasspådrag.

Ved første øyekast virker ikke nye Panamera som noen revolusjon utseendemessig.

Ikke ved andre eller tredje øyekast heller, for så vidt. Fronten er skuffende lite nyskapende, men hekken har heldigvis Porsche jobbet mye med.

911-lyktene og den slanke lysstripen i full bredde er lekkert, og totalt oppleves designen som strammere – men egentlig får jeg aller mest følelsen av at det er slik Panamera burde vært hele tiden.

Innvendig har det derimot skjedd mer.

Instrumenthuset er for det meste digitalt, men en stor analog turteller dominerer i midten. Skjermene rundt er passe konfigurerbare, og med unntak av litt dårlig oppløsning på kartgrafikken ser det hele veldig elegant ut.

Midt på dashbordet troner er 12-tommers skjerm, med Porsches nye versjon av PCM. Menyene og valgene kan virke overveldende i begynnelsen, og det er mye å forholde seg til, men de som går til innkjøp av en Panamera (heldiggriser!) blir nok fort vant med det.

Ellers har knappebombardementet Porsche har vært kjent for fått en kraftig opprydding. De fleste funksjoner opereres nå med berøringsknapper. Igjen; uvant i begynnelsen, men kommer seg med litt øvelse.

Materialkvaliteten og byggekvaliteten innvendig er for øvrig helt fantastisk.

Men aller helst skal man jo kjøre bilen, ikke trykke på alle knappene hele tiden. Og der leverer Porsche så til de grader. Motoren er en ting, men det stive chassiset og den justerbare luftfjæringen bidrar til en skarp, men behagelig kjøretur.

200 kilometer i timen på Autobahn føles som en rolig søndagstur ...

Overaskende direkte styring og fantastiske seter gjør sitt til at dette må være en av de beste kontinent-krysserne penger kan kjøpe.

Første generasjon Panamera var absolutt ingen dårlig kjøremaskin, men Porsche har klart å løfte kjøreopplevelsen til et nytt nivå.

Porsche har kanskje ikke revolusjonert verken utseende eller oppskrift med nye Panamera. Men det trengte de ikke heller.