Hva gjør bilene om natta, mamma?

Moovel Group gjør åpenbart morsomme ting. De forsker blant annet i fremtidens mobilitet, men ikke mer seriøst enn at de stille på bokmessen i Frankfurt med en sjarmerende, engelskspråklig, barnebok som heter nettopp det: «Where Do Cars Go At Night?»

Det dreier seg selvfølgelig om fremtidens autonome biler – i dette tilfelle heter hun Carla 15 (selv om målgruppen åpenbart er betydelig yngre).

På dagtid flytter hun folk fra A til B, akkurat slik den blir bedt om, og om natten gjør den nyttige ting – kanskje den kjøper inn varer for noen, eller feier fortauet eller vanner parken.  Eller den er på verkstedet og møter venner, eller den står parkert som en del av strøm-nettverket.

Selvfølgelig er det bare smørsiden vi møter i denne fremtiden, og kritikere vil selvfølgelig si at nå skal også barnehagebarn hjernevaskes til å godta trafikk. Men dersom fremtidig urban mobilitet blir såpass sjarmerende som dette, er det vel ikke mange motforestillinger?

Moovel Lab har åpenbar hatt en del samtaler med småunger før de la ut på denne reisen – noen av intervjuene finner vi selvfølgelig på en – selvfølgelig – veldig sjarmerende, småungesjarmerende, video.

Der det i hvert fall er helt klart at denne fokus-gruppen ikke akkurat er valgt ut fordi de er teknologi-averse.

Moovel har selv en helt klar rolle i slike fremtidsscenarier. De utvikler mobilitetsapper som gjør at du henter ned billetter til bybanenettet i Hamburg eller Frankfurt, for eksempel.

De jobber sammen med Daimler om bildelings-programmet Car2Go, de jobber med Deutsche Bahn i mange andre tilsvarende sammenhenger.

Derfor er det kanskje smart å få ungene på parti med en gang.

(saken fortsetter)

På Frankfurtmessen fortalte de imidlertid om to andre prosjekter som gjør at jeg kommer til å se frem til videre innsats derfra.

Med «Trajectories» kan du 3D-printe ut ditt eget by-"landskap" i farget voks og skape miljøer og løsninger som du kanskje ønsker deg, men som ikke finnes i dag. Litt mer kreativt enn å jobbe på en skjerm skulle jeg mene.

Det andre heter «veier til Roma» og er en blanding av datakunst og visualisering som egentlig bare sjekker om det gamle ordtaket «Alle veier fører til Roma» virkelig stemmer. 

De har laget en 25.503.452 kvadratkilometer stor grid som dekker hele Europa. Og hver celle i griden (det er 486.713 av dem) inneholder et startpunkt som du bruker som utgangspunkt for reisen til Roma.

De kartene som kommer ut av dette er datakunst på et høyt nivå.

Men, som sagt, det er ikke nødvendig å jobbe så langt ut. Jeg syns den lille barneboken, som du også kan bla deg gjennom på nettet, er et godt eksempel på at man kan gjøre kompliserte diskusjoner ganske jordnære. 

Selv om noen sikkert vil kalle det propaganda.