Ny hydrogenstasjon i Bærum

Det sveises og skrus på en liten tomt kloss inntil nordgående avkjøring på E18 ved Kjørbo/Sandvika i Bærum kommune. Om to uker åpner Reitangruppens Uno-X Hydrogen kommunens første fyllestasjon for hydrogen. Byggepris på snaut 30 millioner kroner dekkes delvis inn med støtte fra Enova og Akershus fylkeskommune.

Strategisk plassering
Stasjonen er strategisk plassert der hydrogenbilene fortsatt vil kunne kjøre når elbilenes tilgang til kollektivfeltet opphører i morgenrushet.

Den største forskjellen på den nye og de fire allerede eksisterende fyllestasjonene for hydrogen (Herøya i Grenland, Gaustad i Oslo, Lillestrøm og Gardermoen) blir kapasiteten.

Fyllekapasitet på minimum 200 kilo H₂ i døgnet dekker behovet til 50 biler, om de tankes fra tom til full tank hver dag. 1 kg hydrogen gir rundt 100 km rekkevidde.

– Målet er å kunne levere 100 kilo hydrogen på tre timer i morgenrushet og tilsvarende kapasitet om ettermiddagen, sier daglig leder Roger Hertzenberg i Uno-X Hydrogen.

Det tar omtrent samme tid å tanke en hydrogenbil som det tar å fylle opp tanken på diesel- og bensinbiler.

Produksjon på stedet
Anlegget på Kjørbo ser ut til å bli det første i verden som produserer hydrogen av overskuddsstrøm fra et kontorbygg. Til å begynne med vil riktignok anlegget driftes med tilkjørt hydrogen produsert på Rjukan.

Men neste år installeres egne elektrolysør slik at hydrogenet kan produseres på stedet, og delvis med nødvendig energi fra det nærliggende Powerhouse Kjørbo. Resten av energien hentes fra det ordinære strømnettet.

Hydrogen for bruk i transportsektoren kom for alvor på dagsorden for et par tiår siden.

Da tunge aktører i bilindustrien som General Motors, BMW, Daimler, Mazda, Toyota og Honda for alvor begynte å snuse på hydrogen som drivstoff til biler i slutten av det forrige århundret, tok det ikke lang tid før norske interesser ga seg til kjenne.

Hydrogenveien
Med statlige midler i ryggen ble HyNor etablert i 2003, og umiddelbart startet arbeidet med å bygge hydrogenveien fra Stavanger til Oslo. Den skulle gjøre det mulig å kjøre hele veistrekningen på hydrogen, enten bilen hadde tilpasset forbrenningsmotor eller brenselceller som produserte strøm til elmotoren.

Kort fortalt ble veien aldri bygd ferdig, og da Statoil trakk seg ut, gikk mye av futten ut av prosjektet. Først nå – i forbindelse med det grønne skiftet og forsterket krav om nullutslippsbiler – er hydrogen igjen satt på dagsorden.

Med teknologi fra NEL planlegger Reitangruppen å bygge 20 hydrogenfyllestasjoner fram mot 2020. De vil i første omgang dekke behovet i de mest befolkningstette områdene, og dernest i korridorene mellom dem.

Også HYOP
HYOP, som oppsto på restene av HyNor, drifter dagens fire eksisterende hydrogenfyllestasjoner. Anlegget som i mange år sto ved Statoilstasjonen på Økern, gjenreises tidlig neste år på trekanttomta sør for Høvik kirke, altså bare noen kilometer nærmere Oslo enn Uno-X Hydrogen-stasjonen.

HYOPs intensjon er å kunne levere 100 kilo hydrogen om dagen fra to fyllepunkter, og på sikt produsere energibæreren på stedet. Inntil det skjer hentes hydrogenet på Herøya i Grenland, opplyser HYOP-direktør Ulf Hafseld.

Neste prosjekt for HYOP blir å flytte produksjons- og fylleanlegget som nå står på Gaustad til Ryen.

Da Stortinget banket gjennom energimeldingen rett før sommerferien, sto hydrogenet sentralt i det grønne skiftet. Det betyr i praksis at hydrogenbilene gis de samme incentivene som elbilene har i dag fram til 2025, eller til det er 50.000 av dem på veiene.

Hydrogenbilene er således fritatt for engangsavgifter og moms, de nyter godt av alle de andre incentivene og kan dessuten kjøres i de kollektivfelt som av framkommelighetsårsaker er sperret for elbiler i rushtrafikken.

…

En brenselcellebil har eget kraftverk ombord. Her omdanner brenselcellene hydrogen til elektrisk kraft som igjen drifter bilens elmotor(er). Kun vanndamp kommer ut av eksosrøret.

BMW forsøkte for et tiår siden å mate noen 7-seriebiler med hydrogen uten at det var særlig vellykket. I California bygde Quantum om Toyota Prius for bruk i Norge. Også det var kun begrenset vellykket. Ei heller var Mazdas tilpassing av rotasjonsmotoren i RX-8 spesielt vellykket. Fire biler gikk i tre år i test i Norge.

Kun to bilprodusenter «masseproduserer» nå hydrogenbiler for salg i Norge: Hyundai (ix 35) og Toyota (Mirai). Akkurat nå ruller det kun 33 hydrogen/elektriske biler på norske veier.