Alvis opp av asken

Det er et par fine Alviser i Norge. En etterkrigs Graber-modell i Oslo-området. En 1933 Firefly går på Vestlandet, men tok nylig turen fra Beijing til Paris, 13.695 kilometer. Og det inspirerte åpenbart såpass at det er kommet en ny Firefly til landet, så jeg tenkte jeg skulle sjekke litt rundt dette noble bilmerket.

Jeg vet jo at det er snart 100 år gammelt, jeg vet at Holley-forgasseren svever i bakgrunnen et eller annet sted, og jeg vet, trodde jeg, at navnet hadde noe med Aluminium å gjøre siden noe av det første de produserte var aluminiumsstempler.

Men akkurat det benektet visst Geoffrey de Freville, en av dem som sto bak den konstruksjonen.

Alvis var tidlig ute med avanserte konstruksjoner, forhjulsdrift, overliggende kammer og kompressor. God plassering på Le Mans på slutten av 1920-tallet, fikk folk til å se nøyere etter. 

Men på denne tiden begynte også sekserne å komme, og bilene, alle med karosserier utenfra, begynte å legge seg stadig nærmere touring-versjonene til Bentley. 

4,3-literen fra 1936 satte virkelig Alvis på kartet som et luksusmerke med sportsambisjoner – riktignok i den nedre delen av luksussegmentet men i den øvre delen av sport.

Modellen fortsatte, lettere modifisert, etter krigen, men i 1950 tok William Dunn over det tekniske og kom opp med en nydelig sekssylindret 3-liter som ble basis for alt av Alvis personbil inntil produksjonen opphørte i 1967.

Da hadde han vært en tur i Sveits også, og fått Graber til å bygge et herlig, moderne, men allikevel svært diskret, todørs karosseri for dette. I dag er det en virkelig klassiker.

Men mens alle disse, og mange andre detaljer, dukket opp på skjermen, ble jeg stadig forstyrret av noe som sa at de skulle resume et-eller-annet. 

(saken fortsetter)

Nytt liv
Så viste det seg: noe som heter Alvis Car Company har ambisiøse planer om å blåse liv i merket igjen. De skal bygge 3-literen med Graber-karosseriet (og med det karosseriet som Park Ward i England etterpå modifiserte), og de skal bygge 4,3-liters førkrigsmodeller.

Og hør her: de skal bygge motoren, med den syv-lagrede veiven «så tett opp til originalen som mulig» (men med et skjult innsprøytningsanlegg for å sikre CO2-kravene). Og de skal bygge bilene slik at kjøreopplevelsen også ligger så tett opptil originalen som mulig.

Av den gamle versjonen byr de også på to karosseriversjoner. En Lancefield DropHead Coupé, og du vet egentlig ikke hva elegant er før du har vært innom noen sånt – og en Bertelli Coupé. Fastere Back får du ikke!

(For dere som virkelig er inne i dette: Nei. Dette er ikke den samme Bertelli som reddet Aston Martin i 1936 (tredje gang Aston møtte veggen på 20-tallet. Dette må være overlevelsesrekord). Han Bertelli med karosseriene var broren. De gikk sammen under krigen forresten – og dyrket poteter.)

Seriøst?
Prosjektet virker nesten seriøst – en video gir i hvert fall sterkt inntrykk av at noen biler allerede er bygd. Men hvordan de skal klare å gå gjennom småskala-godkjenningen sier de ikke noe om.

Og selv om de heller ikke sier noe om pris, så tenker jeg som så at folk som har råd til å kjøpe noe slikt som dette må da også ha råd til å velge på øverste hylle blant originalene. De er ikke SÅ sjeldne.

Men for all del, alle som vil blåse nytt liv i gamle minner ønskes velkommen. Det har jo blitt en del «Continuation»-serier siden AC åpnet ballet ved å skumme fløten av det sinnssyke Cobra-markedet tidlig på 80-tallet. 

(saken fortsetter)

Historien
Men for å gjøre bildet komplett. Alvis gikk inn i British Leyland, men noe som het United Scientific Holdings plukket denne blomsten ut av den nesten visne BL-buketten i 1981.

Ti år etter ble USH omdøpt til Alvis plc og kjøpte svenske Hägglunds pluss panservogn-divisjonen til GKN.

Et par år etter kjøpte de også Vickers fra Rolls-Royce, og da de ble kjøpt opp av BAE Systems i 2004 (nå føler jeg meg hjemme, et sted i BAE-bakgrunnen gjemmer Bristol og fabrikken i Filton seg) ble de BAE Systems Land Systems.

Og, dessverre, deres M2 Bradley heter ikke lenger Alvis. Så da er det jo ekstra hyggelig at noen prøver å gjenopplive navnet igjen.