Sbarro og Grandson

I 1964 drev Franco Sbarro, en ung italiener som hadde flyttet til Sveits, et lite bilverksted i en by som heter Yverdon.

Like ved ligger et slott som fremdeles er en turist-attraksjon i landet, Grandson heter det.

På den tiden ble slottet eid av en bilgal adelsmann, Georges Filipinetti. Jeg kjente ham fra noen enorme parties han alltid hadde i forbindelse med Genève-utstillingene, da var «hele verden» på plass.

Andre kjente ham fordi han begynte å interessere seg for racing, og bygde opp sin egen stall av førsteklasses førere og førsteklasses bil.

Og førsteklasses mekanikere også, for en dag fikk Sbarro jobb på bilen til Grev de Caboga – det var han som drev eiendommen for Filipinetti – og han var så imponert av jobben som ble gjort, at han fikk sjefen til å ansette Sbarro som sjefsmekaniker for hele teamet.

Filipinetti-biten endte tragisk. Da Georges Filipinetti døde i 1973 etterlot han seg en enorm gjeld, alt måtte selges – blant annet en enorm bilsamling som sto på slottet – og tragedien kulminerte med at først tok enken sitt eget liv, deretter den ene sønnen.

Sbarro på sin side startet med å bygge rare biler i et nytt anlegg han opprettet like ved slottet, blant annet replikaer av heftige banebiler. Han begynte å stille dem ut på Genève-utstillingen og er etterhånden blitt en av utstillingens faste og store attraksjoner.

Det han skapte var utrolig. Han kunne ut-ferrari Ferrrari, han bygde 16-sylindret rekkemotor av fire firere etter hverandre, han konstruerte hjul uten nav – han behersket alt av bilbygging, fra karosseridesign, via chassis-beregninger til smarte innkjøp. 

Så bestemte han seg for å lære bort kunstene, han startet en skole rett på den franske siden av grensen, så nå er det studentarbeidene han viser frem på sin faste store plass på utstillingen.

Som du ser av bildene mangler det fremdeles ikke noe, verken på kreativitet eller original tenking.

Men i år nøyde jeg meg ikke med en hyggelig prat med kunstneren, jeg tok veien om Grandson for å snoke i bakgården hans – der det ligger spennende rester fra en spennende fortid – en rekke av disse pluggene kan garantert brukes om igjen, dersom du ønsker Sbarros versjon av en 917 for eksempel.

Og for å besøke slottet.

Det er fremdeles noen rester av Filipinettis bilsamling der.  Ingen av de med mest flærr riktignok, men en utsøkt liten samling av skikkelige veteraner – noen av dem ser ut som de bare er velholdt, men aldri har vært restaurert.  Akkurat slik det skal være.

Men jeg skal love det var en litt annen stemning der for femti år siden.  En stemning – viste det seg i ettertid – som virkelig gjorde hele Filipinetti-eventyret og Grandson-slottet til et enormt luftslott.