Alle Alfa Romeoer må ikke være røde

Tenk Alfa Romeo, så tenker du sikkert på en rød en. Peer Bells GT Junior er et nydelig bevis på at ikke alle trenger å være det.

Hjertet hopper nesten over et slag idet vi går inn døren til Peer Bells oppvarmede garasje. Den okergule skjønnheten lyser imot oss.

– Wow.

Jeg må ta noen ekstra åndedrag.

– Jeg har fått denne bygd akkurat slik jeg ville ha den, sier Bell om 1970-modellen som bærer GT 1300 Junior-logo på hekken.

Bell har åpenbart god smak.

Quadrifoglio
På vingene foran sitter store firkløver-merker – Quadrifoglio er vel det riktigste å si – og dekkene kler felger som er en forsiktig tomme større enn originalt, men godt innenfor hva som er akseptabelt for utseendet på denne bilen.

De større felgene måtte til for å huse større bremser, som i tur var nødvendig for å matche motoren. Selv om 1300-logoen fortsatt pryder bilen, står det en 2-liters TwinSpark løftet fra en 155 under panseret.

– Den er bygget om fra innsprøytning til forgasser, og trimmet etter alle kunstens regler, sier Bell.

– Dette er hjertebarnet mitt, sier han stolt.

Alfa SZ
Det skal litt til for å dra oppmerksomheten vekk fra den andre bilen som står i Bells ene garasje. En Alfa SZ er det nemlig ikke mange av i Norge.

– Dette er den eneste SZ på skilt i Norge. Det finnes en RZ også, kabriolet-utgaven, men den har jeg ikke sett på mange år, sier Bell.

– Jeg husker første gang jeg så en slik. Det var mens jeg ruslet gatelangs i Zürich på slutten av 90-tallet, og en kjørte forbi. Jeg fikk hakeslepp.

Begge bilene har stått utstilt på Classic Car Show i Trondheim – i hvert sitt år. Snart står de i hallene på Hellerudsletta.

Kjøregleden
Av yrke er Bell flyver i SAS, en yrkesgruppe som ifølge ham stort sett holder seg til trauste bilvalg.

Det er ikke aktuelt for mannen fra Troms, bosatt på Eidsvoll. Han kjørte tyske biler i mange år helt til han på en utstilling rundt årtusenskiftet så importøren stille ut en rekke Alfa Romeo-modeller.

– Siden da har jeg ikke sett meg tilbake, sier han.

– Jeg pleier å si det sånn: Det er tre kjøreruter herfra til Gardermoen. Med BMW-ene tok jeg alltid motorveien, den raskeste veien. Med Alfaene kjører jeg alltid bakveiene.

– Det er noe de italienske merkene klarer, som ikke tyskerne får til – det er kjøreglede i alt.

Av de fire Alfaene i Bells eierskap er det bare GT-en som ikke er rød, men det gjør ikke noe.

Tre av de fire er røde
– Alfa skal jo liksom være rød, men det viktigste er at det er en ordentlig farge. Nordmenn skal jo helst ha svart, hvit eller alle gråtonene imellom!

Bell har også prøvd seg på litt drøyere italiensk metall: Ferrari 308 GT4. En bil han likte, men som han var skeptisk på.

– Den har jo veldig fin lyd når du nærmer deg 7000 omdreininger, men det ligger hele tiden en tanke i bakhodet om at «smeller det nå, er det 100.000 kroner».

– Biler skal brukes. Vi kan ikke ha det som de som kjøper dyr kunst, og gjemmer det i et mørkt rom i kjelleren. Det skal henge i et galleri så alle kan se på det.

– Og vårt galleri, det er veien.

..............

Classic Car Show
Det begynte med enstusiastsamlinger på en parkeringsplass og fortsatte med to suksessfulle show i Trondheim. Bak arrangementene står trønderne Bjarne Reistad og Hans Hallbauer. De to samler i slutten av april innpå 350 kjøretøyer og forhåpentligvis 20.000 publikummere til Classic Car Show i Oslo Exporama på Hellerudsletta nord for Oslo.