Tar bilen inn i galleriet
Erland Dilling har tegnet siden han var guttunge. Nå blir det kunstutstilling av verkene hans. - Det skal være korrekt og riktig, ellers er det ikke vits, sier Erland Dilling. Har du vært på Classic Car Show i helgen har du naturligvis sett verkene hans, men du kjenner kanskje igjen tegningene fra andre utstillinger også. I fjor fikk han 18 kvadratmeter stand på Techno Classica-utstillingen i Essen – til stor suksess. - Jeg lå på gulvet og rullet tegninger hele dagen, sier Dilling. - Jeg prøver å være der folk samles, sier han om det som er hobbyen hans. Til daglig jobber Dilling som ingeniør, og tegne-hobbyen har både dratt nytte av ingeniørbakgrunnen og omvendt. Dilling er veldig opptatt av at alle detaljer skal være korrekt på tegningene. - Mangler det en skrue på lampa der, vil den jo ikke sitte fast. De som er entusiaster ser jo sånt med en gang. Han bruker mye tid på research før han setter i gang med et prosjekt. - Jeg vil se bilene «in natura», for å se hvordan lyset treffer bilen, hvordan linjene ser ut. Porsche 911, for eksempel, er en vanskelig bil å få til riktig. Linjene der er veldig spesielle, sier Dilling. - Helst vil jeg ta bilder av bilene selv, for å bruke som underlag. Haugevis med detaljbilder og oversiktsbilder. Over 900 timer Men Dilling har også laget noen større plakater, med flere modeller på. For eksempel en Tempo-plakat som til sammen tok 900 timer! - Noe av trikset er å ikke nødvendigvis tegne ting akkurat slik de er – men slik øyet oppfatter det. Bokstavene i Volvo-logoen; jeg trenger ikke tegne hele bokstaven. Jeg bruker skygger for å skape et bilde slik vi oppfatter det med øynene. I 1988 utlyste NSB en konkurranse for motiver som kunne brukes til utstillinger. I den forbindelse tegnet Dilling en plakat med flere av de mest brukte lokomotivene i Norge. Den slo godt an, og da en kollega foreslo at Dilling kanskje kunne tegne bilen hans, var frøet sådd. Fransk favoritt - Her er råskisser til noen av prosjektene jeg fikk ut av Techno Classica. Det er mye Mercedes og Porsche – det er disse bilene tyskerne oftest forespør. - Har du noen favorittbil å tegne? - De flotteste linjene, det er Citroën DS. Det må være den mest fullendte designen på en bil noen gang. - Jeg merker det når jeg skal tegne – alt stemmer. Men også 911 henger høyt hos Dilling, mye fordi de hoftelinjene er såpass vanskelig å få til i begynnelsen. Generelt peker Dilling på takbuer og frontruter som det vanskeligste å få til på en bil. - Når man ser taket på en bil tenker man fort at det er flatt – men det er langt fra sant. Det er faktisk ganske buet. Å få til den buen og frontruta er viktig. Ser detaljer overalt - Jeg kjeder meg jo aldri. Om jeg står og venter på bussen, for eksempel, kan jeg finne en detalj i en bil jeg kan studere. - Den rekka med Bobler jeg tegna her, ble inspirert av en rekke med biler i en kø på motorveien! Tegningene lages hundre prosent manuelt. Han beskriver stilen som «tegning med hele streker» – noe à la Hergé, artisten bak Tin Tin-tegneserien. Fargeleggingen gjøres med vannfarger. - Det er en teknikk som ikke lar seg lære på et år, sier Dilling. - For å unngå merker der man plasserer penselen på papiret og for å få jevn farge over store flater kreves det mye trening. Kunstutstilling - Det er mentalhygiene. Med riktig musikk og god flyt kan jeg sitte fire-fem-seks timer i strekk og tegne. Og riktig musikk? Det er helst van Morrison, mener Dilling. I august åpner faktisk en kunstutstilling med Dillings verk. I Galleri J2 på Bislett skal det være en dedikert utstilling med kjøretøykunsten til Dilling. - 1. august åpner det, og ifølge gallerisjefen er dette første gang et helt galleri har en bil-utstilling som dette. - Det blir veldig gøy! Artikkel fra www.firmabil.no URL: |