– Bruktmarkedet er snudd på hodet

– Bruktmarkedet fra jeg begynte i år 2000 til nå er snudd på hodet. Da gikk 80 prosent av bilene på fem års leasing med gjenkjøp. Så gikk det ned til tre år, mens nå er noen helt nede i to års leasing. Bilene vi får inn blir yngre og yngre, sier Leif Røvik til YrkesBil.

Han forteller at snittprisen på de brukte lastebilene hans avdeling håndterer var cirka 300.000 kroner for tre-fire år siden, mens nå er snittet oppe i cirka 500.000 kroner.

– Det er litt av en økning i verdier, konstaterer bruktbilsjefen.

SJEKK UT: Brukt og nytt på YrkesBil.no

Strenge miljøkrav
Miljøfokuset som er rettet mot transportbransjen påvirker selvsagt også bruktmarkedet.

– Euroklasse har blitt et voldsomt fokus etter at Euro 6 kom i 2014. Noen oppdragsgivere krever at transportørene må bytte ut Euro 5-biler med Euro 6-biler. Det fører til at blant annet tippbiler byttes ut hele tiden, forteller Røvik.

Utfordringen hans blir da å selge de litt eldre bilene.

– Før kunne det stå kø på plassen her for å kjøpe en 6-7 år gammel bil, mens nå er det «ingen» som vil ha en slik. En ti år gammel bil er nesten ingen ting verdt i penger lenger, selv om bruksverdien ofte er der, sier bruktsjefen, før han legger til:  

– Vi merker også på eksporten at Euro 3 og 4 begynner å bli helt «ut» de fleste steder. Det er ikke priser på det lenger. Bolivia, for eksempel som er et av landene vi eksporterer til, har importgrense på 2012-modeller. Selv om «gamle biler» utgjør kun 5-8 prosent av det vi omsetter, så er det helt klart en utfordring.

BRUKTBILDATABASE: Du finner et tresifret antall brukte lastebiler på YrkesBil.no

Kundegrupper borte
I 2016 solgte Røviks avdeling cirka 550 brukte lastebiler i Region 1. Dette er en av fem Volvo-regioner, og den står for omtrent 30 prosent av markedet for Volvo i Norge.

– Hovedtyngden av det vi selger er Volvo, deretter Renault og fremmedmerker utgjør 10-15 prosent, forklarer han.

– Hvem kjøper brukte lastebiler i Norge?

– Alle typer kunder. For eksempel de som ikke vil ta investeringen på en ny bil, de som vil prøve seg frem litt før de signerer en kontrakt om kjøring og de som skal ha en reservebil. Men de store selskapene kjøper som regel nytt, sier Røvik.

Noen kundegrupper har også blitt borte.

– Før var det enklere å bare kjøpe seg en lastebil og starte med transport. Nå kreves det mer, både økonomisk og gjennom ulike krav som må følges. «Oljegutter» med jobb i Nordsjøen kjøpte for eksempel en tippbil og tok kjøreoppdrag i friukene sine. Nå koster det for mye å ha en bil som kun kjøres innimellom.

– Det samme gjelder gårdbrukere som tidligere kjøpte en tippbil for å kjøre litt innimellom. De er også borte. Det var ikke noe stort marked, men litt utgjorde jo denne kundegruppen også.

For høy andel
Ifølge Røvik er utgangspunktet at de ønsker å selge alt av brukt hjemme, i alle fall Volvo. Det er jo dette som er «gull verdt» for ettermarkedet. Likevel ligger eksportandelen oppunder 50 prosent.

– Det er for høyt. Vi burde ikke vært over 30. To-tre år gamle biler skal i utgangspunktet inn i vårt eget marked igjen i Norge, men en og annen går til Volvos eget nettverk i Finland og Sverige.

– Hvordan vurderer dere hva som skal ut av landet og hva som skal beholdes?

– Når vi starter med en takst så ser vi raskt om bilen er noe å satse på. Og ser vi at det ikke er det så dropper vi taksten og prøver å få inn et bud på det vi må ha for bilen, for eksempel på eksport. Når bilen begynner å bli 7-8 år skal den ha et spesielt påbygg om den skal bli i Norge. For eksempel en kranbil blir ofte til de er 10-15 år. De kjører ofte færre kilometer enn andre biler, forklarer Røvik.

Tippbiler og noen skapbiler blir også her lenger, men sjelden utover 10 år.

– Trekkvogn utgjør 80 prosent av markedet, og de prøver vi å beholde hjemme. Av det som går ut er det mye gamle skapbiler og konteinerbiler, sier bruktsjefen.

VAREBIL: Brukte varebiler og nybilpriser og tekniske data på alle varebilmodeller på YrkesBil.no

Prispress
For å holde seg oppdatert følger han bruktmarkedene i Europa tett.

– Vi må følge med hva oppkjøperne gjør. Mange bruktbilselgere ringer til oppkjøpere og spør hva de vil gi for en bil. Det er veldig enkelt håndverk, men til slutt så bestemmer jo oppkjøperen da «alt». Sånn vil ikke vi ha det, sier han.

For å hindre at utenlandske oppkjøpere skal få lov til å styre prisene for mye, er Røviks avdeling aktivt ute i bruktmarkedet og kjøper inn biler.

– Det var helt uhørt for 5-7 år siden at vi fant biler på finn.no og ringte for å kjøpe brukte biler. Det skjedde ikke. Men i fjor kjøpte vi aktivt inn rundt 200 biler, sier han. 

Oppkjøperne Røvik og kollegene handler mest med opererer fra Holland, Estland, Finland og Sverige.

– I tillegg er det en del bolivianere som bor i Sverige som kjøper lastebiler i Norge og resten av Skandinavia, og sender til Bolivia. Hver måned går det to båter fra Uddevalla til Bolivia med skandinaviske lastebiler, forteller Røvik.

Taksten avgjør
Volvo har en egen standard i Norge for håndtering av de brukte bilene. Det er her det meste avgjøres for bilens videre skjebne.

– Først priser vi bilen, så går det to-tre måneder før bilen kommer inn når kunden skal hente sin nye bil. Da har vi to ulike takstmåter. En mer omfattende for bruktbilprogrammet Volvo Selected og en som sier inntil 50 prosent dekkslitasje, skadefri og EU-godkjent stand. Den tar vi mye med. Men vi må følge med på service også, for en full service i dag koster 30.000 kroner.

– Hvis du gjør dette feil, om bilen ikke har tatt service, så har du 30.000 kroner der. Så er den kanskje ikke EU-godkjent og det blir fort 10.000 kroner av litt småplukk, så har du kanskje småskader for 10.000 kroner. Ryker du på dekk i tillegg, så kommer det fort 40.000 på toppen. Det blir 90.000 kroner totalt. Da har du tapt før du starter, sier Røvik.

Han tror at en del ser alt som må gjøres med bilen for seint.

– Da tar dem heller det første tapet og eksporterer bilen, som egentlig burde vært en bil her hjemme. Alt er et regnestykke. Brukt har blitt et beintøft forretningsområde, sier han. 

**Artikkelen ble først publisert i YrkesBil nr. 4-2017. Abonnenter får alltid de beste reportasjene først. Her kan du tegne abonnement**