Den drøyeste «taxi-bilen»

Hva er dette?
Mercedes-AMG E63 S er intet mindre enn en av de kraftigste sedanene som eksisterer. Med 612 hestekrefter under panseret knuser den alt av europeisk motstand, i hvert fall.

I forbindelse med AMGs 50-årsjubileum har vi vært i Sverige og kjørt et lite knippe biler, og først ut er E63.

Hvorfor denne først? Fordi vi er de første nordmennene som får kjøre bilen, enkelt og greit.

Hvordan er den å kjøre?
Ja, la oss hoppe rett på kjøreegenskapene, for det er tross alt det en slik bil handler om. Og få biler kan vise til Dr Jekyll/Mr Hyde-egenskaper som E63.

Autobahn, butikk-ærend, banekjøring, kjøring til hytta, cruising på småveier langs kysten … En E-klasse skal kunne alt, og en E63 mer til.

Den store revolusjonen sammenlignet med den forrige utgaven er naturligvis firehjulsdrift. 4Matic+ heter det på AMG-språk, og er et system som kan frikoble forhjulene helt dersom den bak rattet ønsker maksimal herjemodus.

«Drift mode» er det noen som kaller det.

Men på de svenske småveiene og motorveiene er det ikke drifting jeg er mest interessert i. Her skal det slukes mil, fort og effektivt.

Der glimrer E63.

ICBM eller bil?
Hadde det ikke vært for disse runde skiltene langs veien som gir en indikasjon på hvor for man kan kjøre før du havner på kant med loven, kunne jeg fint krysset både ett og tre kontinent med denne bilen før jeg hadde rukket å si «interkontinental ballistisk missil».

Det er slik den oppleves. Som et missil. 3,4 til hundre? Barnemat. Her er det så mye veigrep at jeg ikke skjønner hvor Mercedes har funnet alt hen.

Twinturbo-V8-eren foran bjeffer og hoster, og lyden ut av rørene bak er den vakreste symfoni.

Godt plassert i skikkelige bøttestoler, som gjerne kan høre hjemme i en AMG GT, rattes E63-en med største trygghet.

Vi var bekymret da den legendariske M156-motoren til Mercedes takket for seg, men den nye 4-liters twinturbo-maskinen er definitivt ikke verst.

Jeg retter på meg selv: Den er faktisk helt vilt deilig.

Å tømme girene gir en avhengighetsskapende følelse – som man rett og slett må tøyle litt for å kunne beholde førerkort og den slags.

At E63 nå er firehjulsdreven, tar ikke fra den noe av kjøregleden – tvert i mot.

Livet på innsiden
Sammenligner vi en ordinær E-klasse og en E63, er interiøret forandret mindre enn eksteriøret. For der eksteriøret slår til med spesielle felger, skjermer, fangere, grill, dekaler og eksosrør – og til og med karbonbremser om man vil – er interiøret langt roligere modifisert.

Her er det nye stoler (selv om jeg sitter like godt i de råeste stolene en vanlig E-klasse har å by på som i bøttene man kan få i E63) og litt AMG-spesifikk grafikk i instrumentskjerm og head-up-display.

Karbontrimmet dashbord og en AMG-logo er vel også helt naturlige tillegg.

Men interiøret føles som en hvilken som helst E-klasse.

Til man trår på gasspedalen, vel å merke …

Denne eller konkurrentene?
Nå er vel en ny BMW M5 rett rundt hjørnet, men den skal virkelig kjempe hardt for å kunne temme en E63 – selv om jeg kanskje foretrekker den nye 5-serien kontra E-klassen, er jeg ikke sikker på om det vil være tilfelle i AMG- og M-form.

Audi har jo sin RS6, som med all respekt holder seg uforskammet godt, men som virkelig begynner å trekke på årene nå.

Inn fra venstre kommer Lexus GS-F – som ikke er i nærheten av Mercedesen i kraft og brutalitet, men scorer poeng på sin egen måte. En selvpustene V8-er er aldri feil, liksom.

Nei, alt i alt er Mercedes kongen på haugen i denne klassen. Enn så lenge.

Ditt trekk, BMW.

*: Elektronisk begrenset