Civic Type R: Endelig komplett
DRESDEN: Honda Civic Type R har i 2017-form blitt mer polert enn forgjengeren, men knivseggen er fortsatt like skarp. Hva er dette? Civicen med det røde Honda-emblemet har i mange generasjoner gledet en særs trofast fanskare – en gjeng som mener at «livet begynner ved 5000 omdreininger». Civic Type R var en av fanebærerne for VTEC-teknologien, hvor turtall var alt. Så skjedde ting. For få år siden kom forrige generasjon Civic Type R. Under panseret? En turbomotor. For første gang benyttet Honda seg av turbo og VTEC i samme pakke. Fansen var skeptiske. Vi var skeptiske. Perfekt var den likevel ikke. Den var fortsatt veldig stiv, motor- og eksoslyd var både usexy og påtrengende og selv om vi digget både motor og bil, var det fortsatt et kompromiss å skulle leve med en Type R som hverdagsbil. Ikke nå lenger. Hvordan er den å kjøre? En egen komfort-innstilling gjør at demperne tar en avslappet holdning, og kombinert med noen av de beste setene som er å oppdrive i bilverden, blir nye Type R en bil det er lett å leve med i hverdagen. Den lave utvekslingen i girkassa (2000 omdreininger i sjettegir allerede ved 85 km/t!) kan kanskje bli litt slitsom, men i norske motorveihastigheter ikke et kjempeproblem. Bilen starter riktignok i Sport-modus hver gang, for dette er jo en Type R tross alt. Det betyr litt stivere demping, kvassere gassrespons og merkbart tyngre styring. Ønsker du å kvesse klørne ytterligere, er +R-funksjonen tingen. Da blir alt enda litt skarpere – men jeg tipper jeg hadde latt +R-funksjonen være forbeholdt banekjøring. Selv om Honda har introdusert en komfort-innstilling, er ikke nye Type R noe slappere å kjøre enn forgjengeren. Bittet og grepet frontpartiet klarer å få til er nærmest utrolig. På Lausitzring nord for Dresden i Tyskland kommer minnene fra da vi kjørte fra Focus RS på Rudskogen mot forrige Civic Type R, men siden det er en liten stund siden, tar det noen runder før jeg er helt varm igjen. Man kan gå på gassen så tidlig at det nesten ikke skal gå an. De fleste forhjulsdrevne biler ville hylt og skreket mens de spant i stykker dekk til den store gullmedalje. Ikke Civic. Jeg kan nesten kjøre med digital høyrefot: Enten null gass, eller full gass. Bremsene biter bra, og er lette å kontrollere – selv om ABS-en slo inn litt tidlig ved et par anledninger – og styringen gir en skikkelig følelse av «point-and-shoot». Dit du peker med rattet, dit går bilen. Kjapt. Ute på landeveien har Honda tatt viktige grep med en annen ulempe ved forrige Type R: Lydbildet. Et helt nytt eksosanlegg (hvor alle tre rørene bak er funksjonelle, forresten!) gir mye lavere drønne-støy i fart, samtidig som vaskemaskinlyden når man drar på er eliminert. Forventer du smell og burbling som en Focus RS må jeg skuffe deg, her er det ingen eksosklaffer og fancy triks som lager mer lyd enn det skal være. Det er mer enn nok drama i måten bilen kjører på – og ikke minst ser ut. Særlig vakker er den ikke, men her er det form som følger funksjon. Og interiøret er i det minste veldig bra både i layout og materialfinish, selv om multimedieløsningen ikke er særlig mye å rope hurra for. Hva med konkurrentene? Den rekorden tilhørte inntil nylig Golf GTI Clubsport S, en naturlig konkurrent til Civicen. Jeg tror ikke Civic-fansen kikker mot Golf GTI. Tvert imot, de fnyser av den. «For polert», «for uinspirerende», «for tysk». Type R har kanskje blitt mer polert den også, men uinspirerende er den ikke. Og i hvert fall ikke tysk – mer japansk bil skal man lete lenge etter. Men det viktigste er likevel at Civic Type R ikke har mistet gæren-genet, litt mer hverdagslighet til tross.
*: Honda håper å lande på 600.000 kroner blank for Civic Type R med den største utstyrspakka, GT Pack, men det er ikke bekreftet enda. Foreløpige kalkyler ligger på 605.000 kroner. Det ser ikke ut til at Honda bryr seg med å ta inn basis-utgaven, kun GT. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |