Tysk bybil med italiensk skall

Historiene om e.Go har sirkulert lenge, for akkurat her er det en – i sammenhengen – ganske kjent mann som står bak.

Günther Schuh heter han. Professor ved den Tekniske Høyskolen i Aachen. Direktør for den nyopprettede Campus-GmbH der. Sitter i ledelsen i en rekke forskningsinstitusjoner. Og er styreformann for en ny startup-bedrift som skal bygge elektrisk bybil.

Suksessoppskrift
Akkurat her har han kompetanse. Det var han som fikk den elektriske kassevognen StreetScooter opp å gå og som ledet det selskapet frem til at Deutsche Post kjøpte hele greia. Foreløpig er det levert 3.000 slike, og det er snakk om å bygge 10.000 i året av dem.

Og Schuh kunne le hele veien til banken. Men det er åpenbart at ikke hele gevinsten hans endte der, for nå er han i ferd med en liten elektrisk bybil. 

Også den med røtter i universitetsmiljøet hans, men nå med enda tettere oppfølging bakfra.

Jeg traff endelig denne bilen på de tekniske dagene Bosch arrangerte i sommer – der jeg fikk ny tro på menneskeheten. Midt oppe i dagens miljø med luksusbiler og stadig flere hestekrefter sto Harald Kröger og sa at fremtiden tilhørte de små og kjappe.

«Rett i koppen»
Han har en viss peiling. Sjef for elmotorutvikling hos Mercedes inntil han i fjor gikk over til en sentral elektrifiseringsjobb hos Bosch. Noe av det han har gjort er å utvikle gryteklare elektriske drivlinjer, batterier, alt utstyr, motor, slik at det er bare å hive det rett opp i et passende kjøretøy.

Scooter eller bybil – velkommen med problemet, så finner han en løsning. Og – smart nok – løsningen er på 48 Volt, så det trengs ikke noen spesielle tiltak på verksted eller i ettermarkedet.

Det er Kröger du ser i nærheten av Bosch-bilen på noen av bildene. Han måler to meter, men fikk fremdeles god plass i den lille to-seteren.

(saken fortsetter)

Funksjonell
Så da er det naturlig at jeg fikk enda bedre plass, og jeg fant meg veldig godt til rette med det hele. Morsomme kjøreegenskaper – hva er det som gjør at man blir litt ekstra rampete når det bare går i 80? – og tiltrekkende interiør.

Utvendig er jeg litt skuffet, for jeg hadde håpet de hadde gjort mer ut av de funky linjene de hadde på prototypen i fjor, men dagens resultat har sikkert større appell. Og her snakker vi jo mål på 10.000 biler i året – da kan man ikke være for sær.

Designen er forresten italiensk. Paolo Spada er mannen bak den, men sikkert sterkt inspirert av pappa – Ercole. Det var han som gjorde en rekke av Zagatos aller beste, for eksempel DB4 GTZ. Men han er også mannen som for 50 år siden satte Mitsubishi på skikkelig designspor.

De har gjort den svært kompakt, 3,35 x 1,7 x 1,57 meter og den veier 650 kg – før batteriene. Skikkelig kollisjonsbeskyttet denne her.

Motoren er på 22 kW – men her har Kröger flere muligheter. Batteriet på 14,4 kWh skal fikse en rekkevidde på cirka 130 kilometer. Den klarer 100 km/t og gjør null til femti på 5,7.

Enkel å produsere, forsikrer Schuh, som snakker om en ut-pris på rundt 15.000 euro – før tysk miljø-tilskudd. I Tyskland koster E-Up 27.000 og en elektrisk Smart 22.000.

Produksjonsklar
Ikke rart at Schuh er optimistisk. Bilen skal i produksjon om et snaut år (det er særlig støy fra drevene jeg la merke til, men det blir en Bosch-jobb). Han forteller at hele første års produksjon allerede er solgt, så han ser seg allerede om etter muligheter for å utvide fabrikken.

Og selvfølgelig er ikke dette siste kapittel.

Han har allerede e.Go Booster klar, fem personer og masse prestasjoner. Og e.Go Mover – kasseformet småbuss for 15 personer.

Den skal bli autonom og utvikles med en samarbeidspartner som er kommet om bord for akkurat det prosjektet: ikke ukjente ZF. Og alt sammen, fortsatt med drivpakker fra Bosch.

Dessuten er han i tett kontakt med enda en tysk bybil-start-up’er: Sono Motors med sin Sion.  En bil du skal få møte i morgen.