Tungvekteren
BRUKTBIL: Land Rover Discovery er en drøm når alt går bra – og ryktene om elendig driftssikkerhet er nok noe overdrevet. Først publisert i Bil 2/3 - 2017. Jeg har lenge sagt at Land Rover Discovery er en fotografs drømmebil. Den har mye plass, den er veldig komfortabel på langtur (og myk nok til å skyte bil-til-bil-bilder) og den tar seg frem nær sagt hvor som helst. På samme måte er den nok drømmebilen til veterinærer, baser og andre som kjører mye på områder hvor veiene i beste fall kan beskrives som provisoriske. Men drømmer trenger ikke ta hensyn til hverdagslige problemer og utgifter. For selv om en Discovery kan gjøre livet lett på gode dager, kan den samtidig surne tilværelsen betraktelig på dårlige. Mer om det litt senere. Først, hva er egentlig forskjellen på Disco 3 og Disco 4? Da Discovery 3 erstattet 2-eren i 2004 var den nye bilen en revolusjon sammenlignet med den utgående. Faktisk var Disco 3 så god, at Land Rover ikke trengte utvikle en helt ny bil til generasjon fire. I utgangspunktet er nemlig 3 og 4 samme bilen. Det er samme ramme i bunn og det samme karosseriet. I grunn snakker vi om en facelift, med nye lykter, hellakkert karosseri og ny grill. Nytt interiør Mekanisk skjedde det også en del under oppgraderingen. V6-dieselen på 2,7 liter ble boret opp til 3 liter (selv om 2,7-eren også var tilgjengelig i Disco 4), og girkasse, bremser og annen mekanikk ble oppgradert. Likevel, Disco 3 og 4 er såpass like at vi velger å slå de under en kam. For Disco 3 er det nettopp 2,7-literen som gjelder. Å kjøre rundt med en 5-liters V8-bensin høres kanskje gøy ut, men driftskostnadene ved en sånn motor er høy. 2,7-literen er ikke veldig snill i matfatet den heller, men vesentlig bedre. Alternativt kan det gå an å bygge om bensinmotoren til gassdrift. Til Disco 4 er 3-literen definitivt å anbefale. Den er snillere på forbruket og mye smidigere kjøremessig enn 2,7-literen, og ved introduksjonen av SDV6-utgaven fikk den nok krefter til å ikke føles undermotorisert. Først 245 hestekrefter, deretter 256 fra 2011. I 2012 ble den automatiske 6-trinnskassa i SDV6 oppgradert til en 8-trinns. Det var i forbindelse med dette skiftet at den roterende girvelgeren ble introdusert i Discovery-serien. Kvalitetsutfordringen Modeller med luftfjæring kan også være skumle, for det systemet er dyrt å fikse og har middels driftssikkerhet. Jevnt over virker det som jo senere modell man går for, jo tryggere kan man være på driftssikkerheten. Særlig kan 2011-2012 være et vippepunkt, med oppgradert motor og ny girkasse. Og forvent at mye kan skje rundt 150.000 kilometer. De aller fleste Discovery i Norge er ikke overraskende varebiler. Men mange av de er kjøpt for å trekke tungt – sjekk gjerne historikken, ikke minst servicehistorikken til bilen. Har det vært mye småplukk med bilen allerede? Det kan bety at mer er på vei. Men finner du en ryddig Disco – aller helst en Disco 4 med 3-literen – som har lav kilometerstand og ingen problemer, kan dette være det beste bilkjøpet du har gjort. PS: Det finnes flere gode forum og nettsider om Discovery. De fleste er naturligvis britisk. LR-eiere kan være brutalt ærlig på den ene siden, og veldig «har hatt litt problemer, men bilen er så god at jeg driter i det» type eiere på den andre siden. De bryr seg med andre ord. Tips: disco3.co.uk, landroverforums.com og naturligvis norske LRforum.com. -- Dette skrev vi: Bil 4-2005: Bil 11-2004: -- Fakta Motor Effekt Drivlinje Forbruk Fart Dimensjoner Trekkevne Artikkel fra www.firmabil.no URL: |