Flere (og bedre) busser for penga

Det har vært og er fremdeles en jungel av «offisielle» buss-standarder, men det har vært enda flere lokale ønsker om hvordan en buss skal utformes. 

Resultatet – og det har man snakket høyt om i mange ti-år, er ukurante biler som ikke en gang kan flyttes fra fylke til fylke, slik at de som regel må dumpes på en utenlandsk kunde – ofte lenge før de har nådd sin best-før dato.

Derfor kan det virke underlig at det først nå er gjort forsøk på å samordne norske kollektivtransport-bussers utforming og spesifikasjoner, og det er nesten enda pussigere at initiativet, ifølge prosjektleder Lars E. Jensen i Standard Norge, kom fra bussprodusenter, og ikke fra noen av de som virkelig lider under dette: Fylkeskommunene eller passasjerene.

Store besparelser
Nå var det antakelig ikke helt tilfeldig at henvendelsen kom rett etter at NHO Transport hadde gått til myndighetene, og næringsminister Monica Mæland (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sendte et brev som ikke var til å misforstå. Det inneholdt en klar oppfordring fra de to departementene til innkjøperne, først og fremst fylkeskommunene, om i større grad å samle seg om standardisert materiell.

Ketil Solvik-Olsen var på plass i dag, da Standarden ble presentert og applauderte sterkt, samtidig som han som vanlig – den mannen har et tilsynelatende uuttømmelig forråd av egenopplevde landeveis-erfaringer – kunne fortelle om grønne og røde bussers mangel på busselskapskompabilitet fra sin ungdom.

Jofri Lunde, næringspolitisk sjef i NHO Transport var også på plass og håpet at de, med dette tunge arbeidet effektivt fullført, var kommet nærmere sitt mål, som hun formulerte som «at flere kan reise kollektivt på en kostnadseffektiv måte».

Tore Lillemork, teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening, kom inn på kostnadseffektivitet i sin presentasjon. Han regnet med at potensialet for innsparing og bedre bruk av offentlige midler (ved hjelp av standardisering) grovt regnet ville bli 10 prosent av kostnadene for en buss. Med andre ord: ca. 200.000 kroner/buss.

«Selv ved bare halvparten av potensialet vil innsparingene bli enorme» sa han, og viste til det store bussåret som kommer i 2019 – med minst 1700 nye busser.   Da var det hyggelig å høre Bjørnar Klausen fra Nordland Fylkeskommune forsikre at nå som de nye anbudsinnbydelsene skulle ut før jul, skulle i hvert fall Nordland og Troms bygge inn de nye standardene.

Fra over 100 til 13
Standard Norge startet hele prosjektet i mars 2015, gruppen som ble nedsatt for å jobbe med standarden var meget bredt sammensatt, sannsynligvis med mange sprikende interesser. 

Det er imponerende, ikke bare at man har greid å jobbe seg ned til 13 bussutforminger (ned fra langt over 100 som vi har hatt til nå), men også at man har fått frem en åpenbart meget klar og strukturert Standard i løpet av såpass kort tid.

Men samtidig er det et tankekors at en stor operatør som Ruter har holdt seg utenfor arbeidet, og bare deltatt med høringsinnspill. 

Prosjektarbeidet er i stor grad finansiert av Enova, så passende energibærere er selvfølgelig en viktig del av standarden – i tillegg kommer inntekter ved at rapporten selges.

Det neste av samferdselsinteresse vi kan vente fra Standard Norge nå er en om Brannbiler der problemstillingen åpenbart er lik bussenes. Og i litt større skala jobber Standard Norge i ISO-sammenheng med en standard om intelligent trafikk, eller selvkjørende biler som det heter i klartekst.