Kan eVito løfte salget av varebiler i Norge?

Årsaken til den heller labre interessen for elektriske varebiler, kun to av hundre varebilkunder har så langt i år valgt elektrisk, er ikke mangel på interesse, men mangel på relevante kjøretøy.

Det er her Mercedes eVito kan være med å dra opp interessen fordi den har større lastekapasitet i volum og vekt enn alle de elektriske varebilene som er tilgjengelige i dag.

Åpnet for salg
Selv om Mercedes akkurat har åpnet for bestilling av eVito i Tyskland, vil ikke bilen være på gaten før noe ut i neste år. Trolig vil de første pilotkundene i Tyskland få biler levert i løpet av 2. halvår 2018.

Per Ragnar Johansen, direktør for MB Nyttekjøretøy i Norge, kan imidlertid ikke fortelle når eVito vil være på plass i Norge.

- Vi skal jobbe for å få biler til Norge så tidlig som mulig, sier Johansen.

Deretter følger i 2019 elvarianten av ny Sprinter, van/flersetevarianten av eVito og elektrisk Citan.

Dette er Mercedes eVito:

• 114 hk (84 kW)/300 Nm elmotor.
• Toppfart 120 km/t.
• Rundt 150 km reell rekkevidde (WLTP).
• 41,4 kWh batterikapasitet.
• Batterivekt ca 400 kg.
• Lastevolum opp til 6,6 kubikkmeter.
• Lastevekt til drøyt tonnet.
• Totalvekt 3,2 tonn.
• Ombordlader på 7,2 kW.
• Kan foreløpig ikke hurtiglades.
• Varmepumpeteknologi.
• Ikke rattvarme.
• Trekker kun på forhjulene.
• Kan foreløpig ikke trekke tilhenger.
• Pris i Tyskland: 40.000 euro ex mva. (392.000 kroner).

Batteripakken befinner seg under gulvet og midt i bilen, og er satt sammen av tre batteripakker fra ladehybride personbiler i Mercedes-programmet. I det hele tatt er så mye som mulig av elektrifiseringspakken hentet fra personbildivisjonen for å holde kostnadene nede.

Motorsvak
Jeg har kjørt både varebilen og personbilen av eVito, og med erfaring fra det meste som ruller av elektriske biler på norske veier, stusser jeg umiddelbart over at Mercedes ikke har tatt ut mer effekt enn 114 hk i varebilvarianten.

Effektuttaket forklares med ønske om best mulig samspill mellom ytelser og rekkevidde, og er synonymt den mest motorsvake dieselutgaven.

I personbilutgaven derimot flesker Mercedes til med 190 hk fra den samme motoren, noe som etter min mening passer langt bedre for en bil som tross alt har høy egenvekt på grunn av batteriene og i tillegg betydelig lasteevne. Jeg antar at i Norge vil kravet om høyere effekt enn 114 hk komme ganske snart etter lansering.

Ikke hurtiglading
Gjenvinning av energi foregår på tre nivåer, men de prototypene jeg kjørte var ikke satt opp slik at de kan kjøres som én pedals biler a la BMW i3, Opel Ampera-e og ny Nissan Leaf. Det vil si at bilen stopper helt opp når gasspedalen slippes.

At bilen ikke kan trekke tilhenger eller har varme i rattet, kan også komme som krav når brukererfaringene strømmer inn.

Alvorligst er likevel mangel på mulighet for hurtiglading. Mercedes lover at det kommer (CCS) med ladefart opp til 120 kW som betyr opp til 80 prosent batterifylling på rundt et kvarter, men når det vil skje velger Mercedes å ikke si noe om. Nå er største ladefart 7,2 kW fra dedikert ladeboks, noe som i praksis betyr lading natten gjennom.