Rinspeed med egen Snap

BilNorge har fortalt om Rinspeeds fantasier mange ganger. Enten det dreier seg om undervannsbiler eller MiniMax – en bybuss med Mini-mål.

Det vil si – det er ikke Rinspeed sine fantasier, ideene bobler opp hos Frank Rinderknecht som har utviklet Rinspeed til å bli en blanding av futuristisk tenketank og el elektro-mekanisk verksted.

Skatebord
Her er ideen et «skateboard» - en slags plattform med hjul der batterier og alt som skal til for å drive og styre gjenstanden, befinner seg.

Oppå den kommer «Snap»’en – som han kaller bilen. Forskjellige påbygg som du kan «snappe» på.  Og der var det vel bare utstillingsarealet som satte begrensninger – for egentlig kan man forestille seg alt der, fra store beach-buggies til firkantede Transporter-typer.

Ideen er ikke ny. Allerede i 20-årene hadde vi byttbare karosserier. Lastebil i uken - melkespann og varekjøring, personbil i helgene.

Og for 15 år siden jobbet GM med et veldig spennende prosjekt som de kalte Hy-Wire eller AUTOnomy – selv om den slett ikke var Autonom, slik vi forstår uttrykket i dag.

Snappe på plass
Men Rinderknecht har brakt det hele enda litt lenger. For disse modulene man kan snappe på plass kan i hans hode vær nyttige, også når de ikke brukes oppå brettet, men bare står parkert.

Den kan vær et kompakt hotellrom/hybel med dusj&dass og kokeplate, den kan være et midlertidig butikklokale eller en campinghytte. Bare fantasien setter begrensinger.

Og Rinderknechts fantasi har ingen. En av «pod»ene hans er for eksempel en «koselig kose-pod».

Ganske voldsomt
Ikke vet jeg, men hvis man først skal trekke seg tilbake for å kline, ville du gjort et i en plastikkcontainer full av bakterie-drepende LED-er og blodtrykk-monitorer? Med skjermer overalt, til og med på armlenene, med Lexicon surround lyd-system, med Ultra-HD display, bak glass som har elektrokronisk tinting og laser-fremviste bilder. Pluss at du har retina-scannere for å sikre at det virkelig er den rette du skal ha deg med.

Og da kan du kanskje glede deg over dine bærbare jordbærplanter i urbane dyrkings-containere.

Til tider kan det virke som det tipper.

Startet med Golf
Noen ganger tenker jeg tilbake på hans første bil i Genève, en trimmet (turbo) hvit Golf I – med soltak. Den gang var det ganske mye sveitsisk fornuft oppi det hele.

Og det er vel ikke mye mer enn ti år siden han – og lakkprodusenten Lesonal – tok en 997 Carrera S og gjorde den forsiktig om til noe han kalte en Indy-type bil.

 Men her har han tatt fullstendig av igjen, og har hentet akkurat det han ønsket fra en rekke samarbeidspartnere som også blir høyt profilert. Men hvis vi skal nøye oss med det som er litt nedpå jorden så si 12 kWh batteripakke, 51 kW motor. Forhjulene kan svinge inntil 70 grader og har minimal rullemotstand.

Gulvflaten er 469 x 196, med andre ord litt over 9 kvadratmeter. Du kan ikke helt stå der inne, men nesten – høyden er 184 cm. Og akselavstanden er 325 cm.  Med en av de podene han viste vil tomvekten være ca. 1700 kg.

100 km rekkevidde
Noe særlig fortere enn 80 km/t vil den ikke gå, og rekkevidden slik den er her er på cirka 100 km.

Etter Rinderknechts egen opptelling er dette faktisk hans konseptfantasi nr. 24.

De inkluderer da slike suksesser som jeg umiddelbart kommer på, som en autonom elbil, perfekt for å dyrke agurker i.

Eller den autonome i8 med sin egen drone.

Eller en annen selvkjører som startet med å bulke i Las Vegas.

På den annen side – det virker litt reaksjonært å si at jeg foretrakk den gang han bare var biltrimmer.

Og det skal han ha. Han har fremdeles et bra øye. Dette er skikkelig funky og god industridesign.