Ny start for Genesis

Selvfølgelig går det an å beskrive seg i spinn over enda en ny konseptbil med sommerfugl-dører som åpnes med fingeravtrykk og startes med ansiktsgjenkjennelse.

Som er full av laser-optikk i lysene, som har wide-screen dashbord-display fra A-stolpe til A-stolpe, som har rutemønster i setene og lag på lag med karbon i interiøret.

Som har maskin-læring og Intelligent Assistant med skikkelig stemmekontroll og smart-hjem oppkobling, og som føler nøyaktig hvordan du har det akkurat nå.

Men det er ikke det som er poenget.

Poenget er at Genesis er luksusavdelingen til Hyundai, som de åpenbart ikke helt har visst hva de skulle gjøre med.

Jeg tror for eksempel ikke de har solgt over 2.000 biler per måned i USA de siste to årene. Og i Europa har det vært spede forsøk på jålete annonsering noen ganger, uten at det fantes en bil å få kjøpt.

Men legge ned?

Å nei – dette er prestisje.

Da det ble snakk om at design-geniet Peter Schreyer (mannen som gjorde – først – Kia til verdens mest designdrevne bilmerke, og deretter hele Hyundai til et gjennomført designdrevet konsern) måtte avløses en eller annen gang, hentet man Luc Donckerwolke.

Tidligere bl.a. Lamborghini, men Bentley da han overtok den nye jobben – pluss dilla på Michel Vaillant. En skikkelig portfolio med andre ord.

Han ble ansatt som nestkommanderende for design, Hyundai-gruppen, samtidig som han ble designansvarlig for Genesis.

De mente altså åpenbart alvor da de flyttet ham til Korea i april i fjor.

Jeg aner egentlig ikke hva Genesis har drevet med etter det – det kan vel egentlig tyde på at de har drevet med ingenting, men interessen min våknet ganske snart da han grep fatt i Bentley-kollegaene SangYup Lee og Sasha Selipanov på vei ut derfra. 

Lee ble øremerket Genesis, og Selipanov i enda større grad. Han fikk nemlig beskjed om å bygge opp et advanced studio, kun for Genesis, ved anlegget rett utenfor Frankfurt. Og det er åpenbart derfra denne oppsiktsvekkende Essentia Concept kommer fra.

Det er også åpenbart at herrene har sett seg rundt i landskapet og funnet ut at her må det gjøres noe. De kunne ikke lenger fortsette med SUV- & LuxLimo-forsøk – det finnes ikke den kineser som ikke holder på med slikt nå – ofte veldig bra.

Så de kastet seg på et veldig spennende spor som bare så vidt har vært gått opp til nå av Renault (Trezor Concept) og Mazda (Vision Coupé). 

Hvordan skal vi beskrive tendensen?

Lang, med et boble-glasshus, mye teater i hvordan dørene betjenes, særdeles cab-rearwards – på tross av (selvfølgelig) batteriel-drift. Jeg mener: kanskje ser vi en renessanse for de vakre reise-coupéene? De som skal sikre Touring i Grand skala.

For dette er en vakker skulptur. Som samtidig har hentet ned den gamle Per Ivar Selvaag-finten (Peugeot Onyx) – liberal bruk av kopper. 

Skal si det er med å holde på interessen når man lar blikket skli rundt.

Luc summerte opp designideene for våre venner i Car Design News:

«Her ser du vår (nye) parabol-linje – kall det gjerne en anti-kileform, og du ser fire-lampers signaturen. Det er enkelt å lage lysene foran store, men å lage dem smale og brighte er vanskelig, og her har vi også dratt dem så langt bakover at de ender bak forhjulene. Hvorfor kan ikke lysene trekkes helt rundt på siden for å skape en virkelig spennende signatur?»

«Så har vi gjort panseret transparent for å vise frem deler av den avanserte ingeniørkunsten. Ikke bare opphengningen, men også luftkanalene som er et vesentlig bidrag til aerodynamikken. Men den skal ikke være aggressivt sportslig – «atletisk elegant» jobber vi etter».

Han forteller også om 3D-printede elementer som brukes som både bærende og visuelle elementer i bilen. I stedet for å tette igjen gap mellom plater for eksempel, legger de inn en finurlig filigrams-print som kan brukes både strukturelt og til ventilasjon.

Tilsvarende på interiøret. Ikke overteknologisk; skinn, og sågar fløyel, demper tekno-overload, og selv om displayet kan gå i hele bredden, sier SangYup Lee at det er så mye informasjon tilgjengelig fra bilens systemer i dag, at du kunne fylle en gammeldags 747-cockpit med alt som finnes.

«Men vi trenger dem ikke, og her har vi lagt vekt på å holde det hele enkelt og rent». 

Det var denne bilen som dukket opp som nummer sist blant New York premierene, men det er ingen tvil om at det er denne vi kommer til å huske når utstillingen er blitt historie.

Og for ordens skyld, to navn til, ganske menige denne gangen, men ikke uten betydning, nei. Arseny Kostromin (som kom rett fra Alpine A110-jobben) har mye av eksteriør-ansvaret, mens Guilleremo Mignot (ex-Skoda) jobbet hardt med interiøret.