Oslo får 70 nye batterielektriske busser

Investeringen på 850 millioner kroner i elbusser er stor i europeisk sammenheng, og Oslo får med dette den største flåten av elektriske leddbusser i Norden.

Med de seks elbussene som allerede kjører i pilot, vil Oslo i 2019 ha totalt 76 elbusser, hvorav 52 er leddbusser, opplyser Ruter.

LES OGSÅ: Hydrogenordre i megaklassen

Viktig læring
I år feirer Ruter sitt tiårsjubileum, og konstaterer rekordmange reisende i inngangen til jubileumsåret. Hele 371 millioner påstigninger med buss, trikk, T-bane, tog og båt ble gjennomført. Det var en økning på 5,9 prosent.

I løpet av de neste ti årene har Ruter som mål at kollektivtransporten i hovedstadsområdet skal være utslippsfri. Det innebærer en omlegging av alle busser, båter og spesialtransporten.

– Ved å sette inn 70 elbusser i ordinær drift neste år, tar Ruter sammen med Unibuss, Norgesbuss og Nobina et viktig steg på veien mot en utslippsfri kollektivtransport. Å få flere elbusser i drift vil gi oss alle verdifull læring, og det trenger vi når vi fremover skal iverksette busskontrakter med 100 prosent utslippsfritt materiell, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen i en presseuttalelse.

Hensikten er å bytte ut dieselbusser med elbusser raskere enn kontraktene tilsier ved å ta i bruk endringsordrer på eksisterende kontrakter.

Startskuddet for elektrifiseringen gikk i november i fjor, da den toårige piloten med seks elbusser startet opp på linje 31, 60 og 74. Det er de samme busselskapene som er med på denne storsatsingen på elektriske busser.

LES OGSÅ: Brussel blir Volov-hybrid

Norges mest trafikkerte
I løpet av våren 2019 setter Unibuss totalt 40 nye elbusser i trafikk i Oslo. Selskapet kjøper inn 30 elektriske leddbusser, som skal kjøre på linje 20, 21, 28, 34, 37 og 54 i Indre by i Oslo. Bussene skal lades på bussgarasjen på Alnabru.

I tillegg anskaffer Unibuss ytterligere ti elbusser som settes inn på linje 74. På denne linjen kjører det i dag to elektriske busser i pilotdrift. Denne linjen blir dermed helelektrisk. Bussene skal fortsatt lades ved hjelp av pantograf, såkalt underveislading, på endeholdeplassene på Mortensrud og i Vika.

Det er ennå ikke kjent hvem som skal levere elbussene og ladeinfrastrukturen.

– For Unibuss sin del er vi nå i sluttforhandlinger med aktuelle leverandører. Det er derfor for tidlig å si hvem som skal levere de 40 elbussene vi skal kjøpe inn. Dette er ventet avgjort i løpet av kort tid. Også når det gjelder ladeinfrastruktur er Unibuss i sluttforhandlinger med aktuelle leverandører. Også her er det ventet at avgjørelse fattes i løpet av en kort tidshorisont, sier kommunikasjonssjef Ina Helen Østby til YrkesBil.no.

Linje 31 har som Norges mest trafikkerte busslinje 50 000 passasjerer per dag. Norges to første batterielektriske leddbusser kjører mellom Grorud og Snarøya i dag, og i løpet av våren neste år kommer det etter planen 20 nye elektriske leddbusser på denne linjen. Disse lades på bussanlegget på Jernkroken.

Norgesbuss vil sette inn ti elbusser på linje 33, 60, 62, 63 og 66 våren 2019. På linje 60 mellom Vippetangen og Tonsenhagen kjører det to elbusser i pilot fra før. Denne linjen blir nå helelektrisk, og bussene vil lade via pantografen på Vippetangen. I tillegg blir det depotlading på bussgarasjen i Persveien.

LES OGSÅ: Elektrisk Citaro er klar

Elektrifisering billigere på sikt
Kostnadsrammen på å sette inn 70 elbusser med tilhørende infrastruktur er på inntil 850 millioner kroner i perioden 2019-2029. I denne summen ligger merkostnad for anskaffelse og drift av elbuss, infrastruktur til lading og strøm, i tillegg til omstillingskostnader knyttet til at ny teknologi tas i bruk.

Omlegging til utslippsfrie løsninger koster foreløpig mer fordi elbussene er dyrere å kjøpe inn. Dette kostnadsbildet er i kontinuerlig endring ettersom markedet kan tilby stadig bedre batterier med lenger rekkevidde til en stadig lavere pris.

I rapporten «utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus» har Ruter beregnet at spesialtransporten kan bli utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og hele bussflåten i 2028.

Beregningene er basert på når kontrakter skal fornyes, kompetanse som kreves for å gjennomføre omstillingen, tilgjengelig utslippsfritt materiell på markedet, samt kostnader på materiell og infrastruktur.