Brukskunst
BMWs M8 GTE er mer enn bare en konkurransebil med innovativ teknologi. Den er også et artistisk uttrykk – brukskunst. Her fortelle designeren, Michael Scully, hva han ville med den. BMW Motorsport har sine egne designere. Michael Scully er sjefen. En barka BMW-mann. Kom til BMW Designworks i 1996, til bilvirksomheten i 2016 og har aldri være noen andre steder. – Her var det flere hensyn, forteller han i etterkant når han blir spurt hvorfor estetikken er så viktig for en ren konkurransebil. Noe av det viktigste var åpenbart at denne debuterte i forkant av den rene produksjonsbilen. Derfor skulle den ikke bare være svært synlig i konkurransesammenheng, den skulle også bane den visuelle veien for den nye 8-Serien når den kom. Les også: Her kommer de nye BMW-toppene – Racerbiler er først og fremst funksjonelle, og jeg er kjempefan av objekter som til de grader er så fokuserte. Men som designer er jeg også opptatt av både den absolutte ytelsen til bilen, og det uttrykket som form og farger og grafikk kan formidle. En ting er hva stoppeklokken kan fortelle, en helt annen ting er hva du oppfatter emosjonelt. – Her, vil jeg påstå, har vi oppnådd et skikkelig uttrykk for kreativ dynamikk. Bare se hvordan vi har fremhevet luftkanalene inne bak «nyrene» og hvordan vi fremhever den aerodynamiske formen – som egentlig bare er drevet av forsøkene i vindtunnelen. Men vi kan aksentuere denne innsatsen. Kombinert med hovedlyktene som virkelig er rettet fremover, og de hjørnelysene som racing-bestemmelsene krever, har vi klart å frembringe noe som er virkelig relevant. Bestefaren din var arkitekt med sans for historie. Han påsto at en fjellkjede i bakgrunnen kan være viktig for huset i forgrunnen. Er det det sammen med en racerbane og racerbilen oppå? – Det er akkurat det det dreier seg om. Bilen er en konkurrent i et miljø som oser konkurranse. Den skal sende ut helt klare signaler om hvorfor den er der. Moderne, dristig, en form som forteller om de kreftene som skal til, og en grafikk som understreker det hele. Jeg syns denne er vellykket. – Noen av problemene vi designere har med slike biler er selvfølgelig de tekniske rammene. Det andre er de tekniske kravene. Vi kan ikke akkurat kamuflere luftåpninger og -utslipp med optiske finesser, men vi kan forsterke karosseriets klare linjer ved å legge på passende grafikk. Uten å overdrive selvfølgelig. Hvordan gikk samarbeidet med dem som jobbet på produksjonsbilen? – Han som sto for M8-modellen er en god venn, så jeg forsto med en gang hva han ville med den. Han hadde forresten ansvaret for GTE-versjonen også. Denne forbindelsen gjorde det selvfølgelig enklere for meg å komme frem til det riktige uttrykket. Men for meg har BMWs produksjonsbiler og racerbiler en to-veis forbindelse. Her jobber den ene for den andre – begge veier. I stedet for at enten skal racerbilen være den som dominerer, eller produksjonsversjonen. Eksempler? – Speilet for eksempel. Vi har det helt spesielle «M Hook» som skaper en helt spesiell optisk linje bakover. Da vi prøvde ut mine første skisser i praksis, fant vi også noen helt klare funksjonelle fordeler med denne skulpturerte formen. Slik at her har vi en del som kommer direkte fra produksjonsbilene, men som viser seg å by på fordeler for racerbilen. Noen detaljer han liker spesielt godt? – Speilene, som jeg nevnte. Og fronten, med nyrene som skriver seg langt bakover i historien. Men her har vi åpnet dem og viser de innvendige flatene for å fortelle hva en racerbil virkelig krever. Dette er en bil som er skåret helt ned til det mest essensielle. Samtidig er det, for meg, den mest grunnleggende, formålsbestemte bilen vi noensinne har bygget. Førstkommende helg skal racerbilen i aksjon på Le Mans der årets 24-timersløp avvikles. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |