En ren moroduellBILTEST: De koster omtrent det samme og er bygget med ett felles hovedformål: Å levere så mye moro som mulig. Møt Petter. Petter kjører Abarth 124 Spider, og har brukt hele sommeren på å kjøre den både Norge og Europa rundt. Mange tusen kilometer har Petter kjørt i den lille italienske kruttønna. Jeg misunner ham litt. Møt meg. Jeg kjører Toyota GT86. Jeg har ikke kjørt mange tusen kilometer med den i sommer, for jeg har akkurat hentet den hos importøren, og om noen dager må den tilbake igjen. Men etter bare noen meter dukker det et seriøst spørsmål opp i hodet mitt: Hva om jeg, som ikke har bruk for familiebil og veldig mye plass, har et budsjett på en halv million og skal kjøpe meg en bil som gir så mye smil for pengene som mulig – hva bør jeg gå for? Det er ikke mange biler som kaster inn et anbud i prosessen. Vi kunne naturligvis ha slengt med Mazda MX-5 også – men all den tid Abarthen teknisk sett bare er en MX-5 med turbomotor og annet fjes, blir dette en duell. En ren moroduell. Sekunder etter tanken om morobil til halvmillionen slår det meg at denne GT86-en er en pussig liten sak. Når sist kjørte jeg en ny demobil uten verken regnsensor eller tre-blinkfunksjon på blinklysene? Jeg veit neimen ikke. Jeg syns det er litt rart, men tenker at dette er en bil som ned til fingerspissene er manuell, og at å operere blinklys og vinduspussere skal jeg da vitterlig klare fint på egenhånd. Old-school - Jeg skjønner ikke helt poenget med GT86, meldte Petter etter å ha kjørt GT86 litt tidligere. Etter å ha kjørt de fleste av de mange tusen kilometerne med 124-en sin i sommer, skjønner ikke Petter helt den selvpustende motoren i Toyotaen. Selv om GT86 har 30 flere hestekrefter enn Abarth 124 Spider, føles den ikke raskere – tvert imot. Fordi Abarthen har vesentlig lavere vekt, blir vekt-/effektforholdet ganske likt, men det er 124-en som har prestanda-tallene på sin side. Der Abarthen leverer et saftig skyv fra relativt lave turtall, må Toyotaen piskes til turtallssperra hver gang for å få responsen man ønsker. Det er herlig old-school, spør du meg. Som så mye annet med GT86-en. En annen kollega av meg beskrev en kjøretur i GT86 som «et flashback til 80-tallet», med oransje bakgrunnsbelysning og klokke i dashbordet med sjusegments-display. LES VIDERE: - Del 2 Først publisert i Bil 12-2017 / O. E. S. Lystad Artikkel fra www.firmabil.no URL: |