Ariels fjerde

– Den største endringen vi har gjort siden vi lanserte den første Ariel Atom i 1999, fortsetter Sanders, og peker blant annet på et nytt chassis med bedre plass, ny opphengning, nye bremser og styring pluss det han kaller «nytt karosseri med betydelige aerodynamiske forbedringer».

Du skal se godt etter for å finne noe særlig karosseri her. Men når du står der og ser veldig godt etter, vil du kanskje se at de gamle veltebøylene er forsvunnet. 

Ikke helt, viser det seg – du finner dem nå under platene som styrer luften inn i motoren. Med andre ord: litt karosseri oppdaget vi der.

Og på den andre siden av bøylen ser vi at den lave ruten nå er i full bredde. Mindre løft på den hjelmen du ofte har på deg når du kjører denne, mer luft til motoren og litt downforce er blant resultatene av denne bearbeidede frontruten.

Les også: Ariel på tur i søla

Sanders er blant dem vi bør ta på alvor. Han fant en nisje da han begynte å bygge denne strippete to-seteren med de helt ufattelige kjøreegenskapene. (Eller er det bare det at man sitter så åpent at man lures til å tro at det hele er så fantastisk?)

Det er imidlertid ingen grunn til å krangle på ytelsene. I denne nye versjonen, der chassiset er stivet opp med ytterligere 15 %, fortsetter de sitt gamle Honda-samarbeid ved å legge oppi 320-hesters turbomotoren fra Civic R.

Det betyr blant annet at den gjør null til 60 (miles) på 2,8 – det vil vel si at den går til hundre kilometer i timen på så nær tre sekunder at det er umulig å se desimalene.

Les også: Ariel Atom med dress og slips

Det er bygget en egen ECU som gjør motoren egnet for denne installasjonen, og den har fått med seg traksjonskontrollen fra V8-modellen.

(saken fortsetter)

Dekkene er større, Avons ZZR-utgave blir brukt, på 16-tommere foran og 17-tommere bak. – Største mekaniske grep noensinne for en Ariel, sier Sanders.

Det hele er bygget for å motstå en frontkollisjon på 50 km/t. En test av sikkerhetsselene og en med påkjøring bakfra er også gjennomført, selv om produsenter i denne klassen ikke har noe krav på seg til å gjøre slikt.

«I denne klassen» betyr småskala. Denne fjerde versjonen av Atom planlegger de for eksempel å bygge 100 av hvert år. Pluss noen lisensproduserte i USA.

Dyr?

Ikke sammenlignet med hva den er og hva den gjør. Rett under 40.000 pund. Og dermed er den der den skal være og viser hvilke overprisede jålejuveler såkalte superbiler er, som ikke gjør noe Atom 4 ikke kan – men til en ti ganger så høy pris.

Og som Sanders aldri blir trett av å minne oss om: dersom superbilene virkelig blir brukt, vil de fort tape seg i verdi. Verdien i en Ariel ligger i å bli brukt.

Men hvor blir det av el-utgaven? Ting tyder på at den blir enda villere – bortsett fra at den nok ikke får 500 kilometer rekkevidde, slik som denne har.

Hviis du virkelig vil kjenne magesuget, så ta en titt på denne videoen og bli med en runde på Nordsløyfa.