Urbant sjokk fra Mercedes

Den ser ut som en sinna styrthjelm, var min første innskytelse da jeg fikk første glimt av en av de mange ingrediensene i URBANETIC-presentasjonen til Mercedes-Benz.

Og det er vel synsinntrykkene man sitter igjen med – resten er en blanding av gammelt og kjent, og ganske nytt men allikevel opplagt, at det er og blir det visuelle som virkelig gjør inntrykk.

Men dette er altså forspillet Mercedes-Benz varebiler gir oss foran bilutstillingen i Hannover til uken.

De titter langt inn i fremtiden, med de vanlige argumentene om utfordringer i bytrafikken, om vareleveringer og personforflytninger, om veksten i småpakkedistribusjon, om hvordan færre og færre har egne biler, om hvor nødvendig det er med elektrifisering og om hvordan autonomi helt sikkert vil komme.

Så koker de det ned til en logisk slutning: en familie biler som skal løse fremtidens tunge oppgaver.

Det hele er bygget på den gamle grunntanken om en felles, flat plattform, med all strømmen på, som kan bære et antall forskjellige karosserier, etter hvilken oppgave som skal løses.

En som flytter folk, med plass til inntil tolv, eller forskjellige former for pakke-transportører med plass for inntil ti EPAL-paller.

Vi har møtt oppskriften før, så langt tilbake som i 2002 virket det om General Motors jobbet seriøst med sin skateboard-oppskrift, men av en eller annen grunn mistet de motet – og siden har den tanken ligget nede.

Nå er den her igjen – i skikkelig iøynefallende skala, og det er ikke først og fremst takket være ingeniørene, denne gangen er det designerne som har overtaket.

Selvfølgelig må vi jo nevne variable lasterom, hvordan en lasteflate på 270 cm får plass inne i en bil som måler 514 cm, om automatisk sortering av pakkene og optimering av kjøre-rutene og maskinlæring og kunstig intelligens, men det er de forholdvis under-folkene i designavdelingen som skal ha applausen her.

(saken fortsetter)

Bram Olaerts har vært med på eksteriøret. Han gjorde en utrolig lettvekter på en Mazda da han tok diplomet på Pforzheim for ti år siden.

Så var det nå sist Land Rover i fem år før han kom til Mercedes for litt over tre år siden. Han har jobbet mest med konsepter – man ser at det er noe han kan.

Adrian Rivinius har tegnet interiører, og konseptinteriører er ikke første gang for ham. Sist jeg traff ham jobbet han i MB Tech, men da snakket han mest om et Porsche 911-prosjekt han hadde gjort på skolen. Nå er han åpenbart kommet til moderhuset etter at Daimler har solgt ut siste resten av MB Tech.

Mohammad Hossein Aminiyetka er den ferskeste av denne trioen. Det er han som har skisset alle plattformene, og stilen hans kjenner vi igjen fra før.

Både Visison Van Concept og Urban eTruck Concept fra IAA for to år siden var han sterkt involvert i, og før dagens serie med nye konsepter har han også gjort fjorårets Smart vision EQ fortwo 2017. 

Sammen har de satt et skikkelig avtrykk etter seg, med disse futuristiske fantasiene. Det er lenge siden Mercedes har vist noe såpass gjennomført.

På sin karakteristiske, beskjedne og nøkterne måte beskriver Daimlers designsjef Gorden Wagener dette stuntet slik: «Vision Urbanetic flytter vårt designspråk, ‘Sensual Putiry’ langt inn i fremtiden. Her har vi skapt en enestående estetikk for et mobilitets-konsept som aldri før har eksistert».

Kall det gjerne mobile byskulpturer, spesielt har persontransportøren preg av ganske outrerte joggesko.

Det er bare noen dager siden vi møtte den første storskala-elbilen fra Mercedes, EQC. Etterlatt inntrykk etter den forestillingen var: pregløs.

Det kan man vanskelig si om disse bilene.

Men det er jo allikevel ikke tvil om at disse kan ta seg råd til å oppføre seg eksentrisk – og samtidig se ut slik.

EQC skal tross alt selges i titusenvis.