Kunst og motorsykkel

Jeg møter Dyrkolbotn i elegant, nærmest sølvfarget dress den ene dagen. Neste dag ser det ut som om han skal på karneval, eller er det bare fordi han har kledd seg for show? Oslo Motor Show?

–Antrekkene mine er en del av kunstprosjektet. De skal vekke oppmerksomhet akkurat som syklene, og det hele må henge sammen. Målet mitt med syklene er å bringe undergrunnskulturen inn i det etablerte kunstmiljøet, å skape aksept for å være annerledes, å kunne provosere og engasjere.

I fjor stilte han på OMS med Skriket, altså Munchs «Skriket», naturlig plassert på tanken. Og for å minne publikum om sykkelens britiske opphav, så tversoversløyfen ut som om den var brettet av Union Jack.

Hedrer Grieg
I år handler det om å hedre Edvard Grieg (175 år siden han ble født i sommer) med navnet på tanken og byste av komponisten ved siden av.

Sykkelen kjøpte jeg usett og i original stand fra Trondheim. Motor og gir var ok, men det hadde nok ikke gått mer enn åtte timer fra jeg lastet den av Hurtigruten til den lå i deler. Så laget jeg nye skjermer, satte på en smalere tank for at motoren skulle komme tydeligere fram, oljetanken ble byttet ut med noe mer thermosliknende og framlykten ser ut som om den har vært en sitronpresse.

Framtoningen, både sykkelen og mannen, er vanskelig å unngå på OMS.

KODE i Bergen
Henning H. Dyrkolbotn, automatiseringsmekaniker som faglig bakgrunn og forvaltningsleder ved KODEs komponisthjem, har vært så mange år ved den kjente kunstinstitusjonen i Bergen at han ikke lenger vet om det er den arvelige belastningen hjemmefra eller arbeidsmiljøet som har påvirket han til å bruke fritiden til å rokke ved etablerte sannheter på to og fire hjul.

Født inn i en blanding av motor- og kunstmiljø hvor estetikken, enten det var biler eller båter eller annet måtte følge teknikken. Så motorinteresse har Dyrkolbotn hatt så langt han kan huske tilbake, men egen motorisert ferdsel startet med Tempo Lett fra 1958 i begynnelsen av 1980-årene.

Siden ble det biler, båter og nå tilbake til tohjulinger.

Taliban-slede
– Jeg var med å starte den lokale avdelingen av VW/Audi-klubben i Bergen, og var hektet på VW i mange år. Så kom Land Cruiser-perioden som inkluderte BJ 75 pickup, i innvidde kretser bare kalt Taliban-slede.

Dyrkolbotn ler. Så ble det sykler fra Honda og med farens død Triumph.

– Problemet med eldre Triumph er at eierne ikke vil selge selv om de både har to og tre sykler. Men jeg selger jo ikke jeg heller. De er jo brukskunst.

Hva Dyrkolbotn kjører til daglig? Svaret er nesten opplagt, det må jo være en Toyota Hilux.

Altså, når han ikke kjører rundt i 1973 Renault Estafette, en minibuss med et langt liv på Bjørkeli psykiatriske Sjukeheim på Voss før den via en omvei havnet hos Dyrkolbotn.