F-Type i rally-løypa

Jeg syntes alltid 911-versjoner utviklet spesielt for tøffe rallyer, Safari og Dakar og den typen, så spesielt tøffe ut.

De var jekket opp noe centimeter og hadde underlige spesial-lykter plassert på steder hvor en designer ville gått av i protest hvis det var han som ble beordret til å finne en plass til dem.

Det var med andre ord på høy tid at Jaguar åpnet denne delen av boka. Der man bygger om salong-biler til å takle det virkelige livet.

Nå vet jeg ikke riktig hva det er som har fått Jaguar til å velge denne veien – spesialetappene på Wales-rallyet har liksom ikke vært deres lekegrind, for å si det mildt.

Men det er 70-årsdag, da. 70 år siden XK 120 debuterte på Earls Court i London – med en motor som er en av de mest legendariske i bilhistorien. Rekkesekser, doble overliggere, vakker som en skulptur.

Effektiv også.

Og det hører med til historien at de første XK 120 jo også var rallybiler. Helst på ganske flat asfalt, som Tulip Rally, men jommen greide de ikke også RAC-rallyet en gang på tidlig femtitall.

Men XK-motorens racinghistorie er skrevet oftere på Le Mans og slike gloriøse baner, om bord i biler som C- og D-typer, for ikke å snakke om E-typen før de softet den opp med doven V-tolver og en ny form for komfort.

Men for å skape litt blest, eller vekke noen minner, eller fortelle en historie, eller simpelthen bare for å ha det litt gøy, har altså Jaguar bygget opp to åpne F-typer til flammesprutende rally-beist.

Riktignok bare med to-liters Ingenium-fireren, men vi snakker heldigvis bensin uten spor av batterihjelp i miles omkrets.

300 hester og et fult godkjent FIA chassis antyder alvor. Skikkelig bur og seks-punkts belte ønsker velkommen på jobben. Bremser og opphengning er modifisert i passende grad. Ekstralyktene er plassert slik at de gjør inntrykk og brannslukkeren er godt tilgjengelig. 

Hjul med dekk spesialbygd for grus antyder formålet, og støtdempere som kan justeres i alle retninger sammen med mykere fjærer – for virkelig å kunne ete opp ujevnheter – er med på å skape illusjoner.

Og hva sies om en hydraulisk håndbrems som «skal gjøre det lettere å ta hårnålssvinger». Slike detaljer er med på å fullføre eventyret.

(artikkelen fortsetter)

Nå er det antakelig ikke helt tilfeldig at disse spesialversjonene presenteres omtrent samtidig med at produsenten gir oss en spesiell F-Type serie.

Chequered Flag kalles denne versjonen, finnes både lukket og åpen og med en rekke forskjellige drivlinjer, opp til 380 hk og 4x4 og med nok visuelle spesialiteter til at du har ryggen fri for de ekstra kronene du har betalt. 

Kjære, et spesielt ratt med målflagget og en rød strek i rett-frem posisjonen – slik som driftingfolket bruker for å orientere seg om hvor de er i verden – er selvfølgelig verdt mange tusen.

Sorry, men for meg – og sikkert mange andre geriatrikere – er Chequered Flag synonymt med en av de gøyeste bilsjappene i Londons utkant på 60-tallet. Med den legendariske Lotus Elite LOV 1 i spissen.

Men sjefens, Graham Walker, etterfølgende rallyinnsats med Lancia Stratos vakte også respekt. For ikke å snakke om å gå løs på en Bristol Blenheim med krum nakke – også etter det andre krasjet. 

Litt mer respekt der enn for en spesialversjon av en soft-racer som F-Typen.

Rallyversjonen var et gøyalt opplegg, spesialversjoner viser bare hvor flinke folk er til å presse sitroner.

Og selv om årets bil – uansett i hvilken sammenheng – står ganske langt ned på min liste over fenomener jeg ønsker å bruke tid på, syns jeg – uavhengig av dette - at Jaguar I -PACE må gratuleres med å bli Tyskland Årets Bil. At den til og med grusa Audi e-tron må smake ekstra bra for engelskmennene.