I pappas hjulspor

Først publisert i bladet BIL nr. 6-2018 – intervjuet fant sted mars 2018

Han fikk det bokstavelig talt inn med morsmelken – Pernilla Walfridsson var en svært habil rallyfører da hun møtte Petter Solberg. Oliver var så vidt fylt to år da pappa ble verdensmester i rally som første og foreløpig eneste nordmann.

Han husker ikke noe av all viraken rundt VM-gullet da hele Spydeberg og halve Norge ble satt på hodet, men Pernilla og lille Oliver var med på det meste som skjedde og reiste verden rundt med rallysirkuset i en årrekke. Oliver regner norsk som sitt morsmål, selv om han ikke har bodd her siden barneårene.

– Jeg bodde de to første årene i Norge, før vi flyttet til Monaco. I Monaco var de fleste av vennene mine norske, så det har blitt naturlig for meg å snakke norsk, sier Oliver.

Men han får raskt korreks fra sin kartleser, Veronica Gulbæk Engan: – Det kommer nå helt an på hvem du prater med det da, smiler hun.

Norsk, svensk, engelsk, fransk – han behersker alle språkene nærmest flytende og er nok et hestehode foran sitt faderlige opphav på den fronten. Et godt fundament å ta med seg videre i livet, uansett hvor det måtte føre ham. Men Oliver er ikke det minste i tvil – han skal bli rallyfører i verdenseliten og gjenta pappas suksess og bli verdensmester i rally.

Tidlig bak rattet
Mens de bodde i Monaco dro familien Solberg stadig til Sverige hvor de hadde kjøpt en herregård noen hundre meter fra norskegrensen. Her fantes det meste som kunne rulle og gå på fire hjul, gokarts, crosskarts, rallybiler og gamle bilcrossbobler, så Oliver har kjørt siden han var rundt fem.

(saken fortsetter)

Ved åtteårsalderen gikk han over til mer organisert motorsport gjennom crosskart. Her benyttes de samme banene som i bilcross og rallycross, men kjøretøyene ligner mer på gokarts med et solid bur rundt føreren.

– Jeg vant ikke så mye i starten, men jeg kom alltid på pallen, for vi var bare tre i klassen min, forteller Oliver med et glimt i øyet.

Han gikk gradene innen sporten, samtidig som han spilte ishockey, men når du skal følge familien verden rundt på VM-runder i rally og etter hvert rallycross, er det begrenset hvor mye tid du har til rådighet for hobbyer.

Ishockey ble valgt bort, mens crosskart fikk høyeste prioritet. Det kunne han jo sågar trene hjemme på gården, samtidig som han lærte seg å mekke. Som trettenåring ble Oliver svensk og nordisk mester i crosskart etter å ha slått langt eldre konkurrenter.

Venteaktiviteter
Nå var det bare å vente på å bli gammel nok til å kunne kjøre bil, og heldigvis fins det land med mer liberale aldersgrenser enn Norge. I Latvia fikk Oliver som 15-åring lisens for å kjøre rally og rallycross, samtidig som han fikk i bursdagsgave å kjøre sin første test med rallybil høsten 2016.

Det ga mersmak, og i 2017 kjørte han det baltiske mesterskapet i en forhjulsdrevet Peugeot 208 R2. Med seg i kartleserstolen hadde han rutinerte Veronica Gulbæk Engan, og sammen hentet de hjem en andreplass i mesterskapet i Olivers første sesong.

(saken fortsetter)

Våren 2017 fikk Oliver som den yngste nordmann noensinne dispensasjon til å kjøre nordisk mesterskap i rallycross i Skien. Ikke i en hvilken som helst bil, men i Citroën DS3-en som Petter vant VM-gull med i 2014. Et monster av en bil med 600 hester!

Som støtteapparat hadde han med seg rutinerte Tommy Rustad og Veronica Engan i tillegg til mekanikerne, og Oliver tok seg helt til finalen der han endte på tredjeplass. En imponerende debut av en 15-åring!

Litt av hvert
– Selv om det er kult med rallycross, er det rallyfører jeg vil bli. Men jeg håper å kunne kjøre noen løp i det nordiske rallycrossmesterskapet i år og EM-runden i Höljes. Arrangørene i Canada ønsker også at jeg skal kjøre VM-runden i rallycross der, sier Oliver.

I tillegg blir det full sesong i det baltiske rallymesterskapet, og kanskje noen andre løp der det er tillatt for 16-åringer å delta. Øvelse gjør mester, og Oliver merker at han stadig blir tryggere bak rattet.

– Første året gikk det helt på grensen i alle løpene. Nå kan jeg kjøre på 99 prosent, og likevel går det fortere. I år skal jeg vinne klassen, vi ligger på andreplass etter de to første løpene, sier han.

(saken fortsetter)

Hovedsponsor på plass
I desember 2017 fikk Oliver en julegave av de sjeldne. Bertel O. Steen vartet opp med splitter ny rallybil, en Peugeot 208 R2 med alt nødvendig tilbehør samt økonomisk støtte for de neste to sesongene. Og det er Oliver selv som har fremforhandlet avtalen med det norske bilkonsernet.

– De ville egentlig ha videreført avtalen med pappa, men siden han driver fabrikkteamet til Volkswagen i rallycross var det jo en fin mulighet for meg til å jobbe videre med den viktigste sponsoren hans, sier Oliver med et lurt smil.

Og tro ikke at Oliver har fått Petters tidligere sponsorer lagt i armene – han har selv måttet kontakte hver og en av dem, selv om pappa nok har lagt inn et godt ord for ham her og der og mamma forhandler frem de mest omfattende avtalene. – Firmaene trenger jo en formell kontrakt, og den er jeg for ung til å signere.

Fransk gymnas
Med fullført grunnskole måtte Oliver i fjor velge hva han skulle gjøre videre. Det fins en populær videregående skole i Torsby der de utdanner mekanikere spesielt med tanke på bilsport, men det var jo ikke mekaniker Oliver ville bli – han skulle bli fører.

– En på teamet tipset meg om FFSA-akademiet på Le Mans – et gymnas for bilsportutøvere og mekanikere. Jeg ble heldigvis tatt ut og klarte å overbevise mamma og pappa om at det var dette jeg ønsket.

– Det er en utfordring at all undervisning foregår på fransk, men jeg bodde jo noen år i Monaco, så noe kan jeg fra før. Dessuten lærer jeg raskt, og om det stokker seg helt så prater de andre elevene gjerne engelsk med meg. De er jo interessert i å lære det, sier Oliver.

Han har tre år foran seg på det franske akademiet hvor hoveddelen av undervisningen er perfeksjonering innen rally, men hvor de også har almenfag og fokus på fysisk og mental trening. Dessuten lærer man litt jus og markedsføring – viktige elementer for en som vil til topps i internasjonal bilsport.

Tomt i huset
Så hvordan har det første halvåret i Frankrike vært? – Egentlig er det en ganske kjedelig skole. Det skjer ikke så mye her, for vi er bare ti elever fordelt på fem klasser. Men jeg lærer mye, og så reiser jeg bort hver helg, enten hjem eller på et eller annet arrangement sammen med mamma og pappa.

Og hva syns Pernilla og Petter om å sende en 16-åring alene til Frankrike?

– Vi syns det var kjempekult at han kom inn på skolen han hadde lyst til å gå på, og vi støtter ham så godt vi kan i det. Det var tøft for oss da han flyttet, for det ble så utrolig tomt i huset uten Oliver. Han er en skikkelig humørspreder som vi savner når han ikke er her. Men heldigvis treffes vi nesten hver helg, Oliver er med oss på VM-runder og vi reiser med ham når han konkurrerer, sier Pernilla.

Her kan du lese om Olivers viktige støttespiller når han konkurrerer – kartleseren Veronica Engan.