24-timers Daytona uten ben

Hvordan bytter du plass i en racerbil med en som ikke har noen bein? «Det er som en dans» smiler Alessandro Zanardi.

Du har sikkert hørt om ham. Hvis ikke – her er en kortversjon: Italiensk racerkjører, eldgammel (født i 1966), ikke spesielt mange suksesser i Formel 1, men dobbel mester i den amerikanske CART-serien.

En tvers igjennom racer som til slutt ble truffet midtskips under et forholdsvis banalt CART-løp på Lausitz-ring i Tyskland i 2001. 

At han overlevde var utrolig, han mistet tre firedeler av blodvolumet sitt. Og begge bena måtte amputeres, et ved hoften og et ved kneet.

Om fyren ga seg?

Tro om igjen.

Først kjørte han noen håndbetjente BMW-er for forskjellige team – han fikk bl.a. utrolige førsteplasser i DTM – før han bestemte seg for å bli olympisk mester siden han ikke kunne kjøre Formel 1 mer. 

Åpenbart ganske bestemt når han bestemmer seg, gull og sølv i rullestolracing – eller hva det heter, utrolig uansett – i Paralympics, både London 2012 og Rio 2016.

Innimellom slengte han seg med på noen triatlon-øvelser, så sent som i fjor satte han nye rekorder og ble nummer fem i en Ironman-konkurranse hjemme i Italia.

BMW har adoptert ham som «ambassadør», og han har både kjørt og opptrådt for dem de siste årene.

Nå er det 24 timers i Daytona som står for tur.

Der skal han kjøre en M8 GTE sammen med John Edwards (USA), Jesse Krohn (FIN) og Chaz Mostert (AUS) – tre herrer som ligger litt nærmere bein&føtter-normalen enn Zanardi.

Selvfølgelig har bilen dobbelt kontrollsett – både for de fot-føre og for Zanardi – det er ikke der problemet ligger.

Men et potensielt problem var førerskiftet, for Zanardi må åpenbart ha med seg egen salong.

BMW viser oss her hvordan det er løst – det er som en dans, sier Zanardi.

En meget avansert koreografi ser det ut som. «Ekstremt viktig at alt skjer i riktig rekkefølge, at føttene (til de andre) er der de skal være slik at vi ikke kaster bort verdifull tid», forklarer Zanardi.

Du kan selv se at her kaster han ikke bort mye tid nei. Bilen kommer inn – han sitter på banen, og så svinger han seg bort mot døren når bilen har stanset.

(saken fortstter, men ta en titt på videoen først):

Kollegaen ut og lemper inn Zanardis sete i posisjon. Selv svinger han seg inn og opp, kompisen belter ham opp mens en spesielt godkjent mekaniker monterer spesialrattet.

Når han er ferdig med sine runder svinger han seg bare ut, bort, og opp på depot-veggen. Først når han er nede på baksiden kommer han opp i rullestolen igjen.

Noen innrømmelser har laget fått. For eksempel slipper Zanardi å feste sikkerhetsnettet og lukke døren for føreren som kommer etter ham – av sikkerhetsgrunner skal han få bruke den delen av fritiden sin til å komme seg over veggen.

Zanardi selv er en gammel rev hva angår 24-timersløp og vet veldig godt at slike blir ikke først og fremst avgjort ved førerskiftet. Derfor er det minst like viktig å sikre at ikke noe går galt, som at førerskiftet tar for lang tid, sier han.

Men det er åpenbart at å få det til å gå kjapt er blitt litt av en prioritet. 

– Førerbyttene er litt annerledes enn jeg er vant til, sier Krohn. – Men det er helt vanvittig hvor kort tid det tok ham å finne den mest effektive måten. Noen ganger snur jeg meg for å hjelpe ham inn, men da sitter han allerede bak rattet. Da vi startet med dette tok det oss mer enn 30 sekunder, nå er vi på under 20!

Jeg har på følelsen av at det blir en del kameratid fra pit nr. 24 når løpet overføres.

Du kan følge løpet live på IMSA-TV via denne linken.

PS!
En annen god grunn til å følge med på 24-timersløpet fra Daytona er at Dennis Olsen er på plass der som fabrikkfører for Porsche. Og det ser ut til å bli et aktivt år for den norske Porsche-føreren, allerede helgen etter kjører han 12-timers på Bathurst, Australia. Du kan være trygg på at BilNorge følger ham på den dedikerte siden: www.bilnorge.no/dennisolsen.