KNA frykter høyere bilavgifter

Bilistene betalte i 2018 over 10 milliarder kroner ved 228 norske bomstasjoner. Nå vurderer regjeringen å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.

– Satellittbasert veiprising er i utgangspunktet et mer rettferdig, mer effektivt og mye mer presist målesystem enn bomstasjoner. Men dette forutsetter at et slikt system implementeres på en hensiktsmessig måte, sier Skiaker.

En GPS-mottaker i hver bil registrerer hvor mye og hvor langt bilen kjører. Bilistene betaler for hver kilometer de tilbakelegger på veien. Avgiften kan variere med hvor og når kjøretøyet kjører, veislitasje, luftforurensing og mer.

Likevel frykter KNA-sjefen at det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner.

– Det må ikke komme doble avgifter som kamufleres i et uoversiktlig veiprisingssystem. Det er avgjørende at dette ikke fører til økt avgiftsbelastning for bilistene, men heller bidrar til et mer rettferdig system, sier Skiaker.

Inntekter forsvinner
Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. I dag bidrar elbiler minimalt til staten sammenlignet med fossildrevene biler. Dermed vil store inntekter fordufte fra statskassen i årene som kommer.

– Staten tvinges med dette til å få på plass et nytt, helhetlig avgiftssystem for bil. Hvis ikke, blir det betydelig mindre inntekter fra den norske bilparken. Hvordan dette helhetlige avgiftssystemet utformes er avgjørende for bilistenes fremtidige reisekostnader, sier Skiaker.

Totalt tok staten inn omlag 48 milliarder kroner i bilavgifter i 2018, inkludert bompenger, ifølge bladet Motor.

– Et viktig spørsmål er hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingssystemet og hvordan avgiftene differensieres mellom by og land, samt de ulike kjøretøyene, sier generalsekretæren.

Hva skal med?
I forslaget fra Arbeiderpartiet heter det at veiprising skal erstatte dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter. Også for eksempel drivstoffavgifter, engangsavgift og trafikk-forsikringsavgift kan inngå i avgiftssystemet.

– Bilselgere vil sikkert sette pris på at engangsavgiften på bil inkluderes i veiprisingen. Det vil føre til billigere biler i butikkene. De som selger drivstoff ser nok gjerne at drivstoffavgiften bakes inn. Det vil jo gi billigere bensin på pumpene, sier KNA-sjefen.

I tillegg vil det ganske sikkert bli dyrere å kjøre jo nærmere et bysentrum du beveger deg. Dette for å redusere trafikken i byene og for å finansiere byenes infrastruktur.

By og land
– Bilen er helt uunnværlig utenfor byene. Rushtrafikk og lokal forurensning er ikke et problem. Det vil derfor være urimelig med samme avgiftssatser for kjøring i distriktene og byene, sier Skiaker.

I januar ga Datatilsynet grønt lys for veiprising, fordi de mener utfordringene med personvernet lar seg løse. 5. mars vil Stortinget ta endelig stilling til forslaget om å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.

– Det virkelig store stridsspørsmålet kommer ikke til å gjelde personvern, men hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingen og differensieringen. Dette er uten tvil en sak vi kommer til å følge nøye, og KNA vil som alltid kjempe for en løsning som er til bilistenes fordel, sier generalsekretæren.

Dette er bruksavgifter i dagens system:

• Bompenger (finansiering av infrastruktur)
• Rushtidsavgift (trafikkregulering)
• Drivstoffavgift
• Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)
• Vektårsavgiften (for kjøretøy med tillatt totalvekt på over 7,5 tonn)

Dette er kjøpsavgift i dagens system som kan omgjøres til bruksavgifter:

• Engangsavgift ved kjøp eller import (kan bli erstattet av bruksavgift)
• I tillegg kommer vrakpantavgift, omregistreringsavgift, merverdiavgift og klimaavgift