[]
[] [firmabil.no] []

Pininfarina får avlegger


Jon Winding-Sørensen



Et nytt bilmerke har oppstått: Automobili Pininfarina, med base i München. Under skallet finner man 1900 hester fra kroatiske Rimac, og selve skallet er fra Pininfarina, Torino. Forvirret? Gjør ikkeno, dette virker vellykket.

Rimac har du hørt om på disse sidene fra første gang de beskjedent viste seg fem i Genève for – det er vel ikke ti år siden en gang

Etter det har selskapets unike kunnskap om strøm som fyker ut av batterier og inn i elmotorer, raskere enn noen annen strøm, blant annet funnet plass i Aston Martins hyperbiler, de har hjulpet Königsegg, de har vært innom Jaguar og Seat, de har bygget egne biler, de har fått en stor investor i Porsche, og nå har de altså Pininfarina Automobili som kunde for 150 pakker de neste årene.

Og disse pakkene skal altså danne grunnlaget for Battista, en bil vi blir fortalt skal gjøre hundre på 1,9 og ellers være ganske kvikk.

Det som er nesten enda mer interessant er at den er ganske pen.

Da Pininfarinas sjefdesigner Carlo Bonzanigo fikk beskjed om å tegne en elektrisk superbil som også skulle gi inntrykk av ekstrem luksus, høyt teknologisk innhold og økologisk tenking, tok det ikke lang tid før han fant ut at noen ny Ferrari skulle ikke dette bli.

Vekk med skarpe kanter, rette linjer, sekskanter og spisse vinkler.

Nytt formspråk
– Her måtte det bli et formspråk som var helt nytt. Så vi har jobbet hardt for å få til volumer og overflater som uttrykker en slags myk kraft. Vi flytter oss vekk fra bensin og over mot en dynamisk og «fluid dynamic» verden. Vi ville for eksempel absolutt vekk fra triksene med reflekser og dramatisk høylys, som vi har brukt på V12’erne i mange år.

– Selvfølgelig måtte bilens essens være svært lav, og i sterk grad cab-forward – og allerede på den første skissene hadde vi noe helt annet enn de snøftende og brølende superbilene Italia (og vi) har vært kjent for, forklarer Bonzanigo.

Han holdt på lenge, snakket om det minimalistiske eksteriøret, forbausende små luftinntak, lite forstyrrende aero-hjelpemidler (Pininfarina kan et og annet om praktisk bruk av vindtunneler) og han la også vekt på interiøret – at her var vi stort sett nede på konvensjonell betjening, selv om berøringsskjermen var på plass.

Men det man ikke trenger i 200 km/t er å bla seg gjennom flere undermenyer før man kommer dit man vil.

Det fortelles nå at bilen, ferdig som den er, skal bygges i Pininfarinas fabrikk i Cambiano rett utenfor Torino. 150 slike skal altså fremstilles, og det hele starter tidlig neste år. Selvfølgelig under tett oppsyn av begge Pininfarinaenes eier, indiske Mahindra & Mahindra.

Godt øyemål
Jeg brukte litt tid på denne bilen og kom til å tenke på en historie nylig avdøde Tom Tjaarda, amerikaner og en av de store designerne med nesten hele livet sitt i Torino, fortalte om sjefen sin, Battista Pinifarina.

Han raste gjennom studiet en dag og så en nesten ferdig fullskala leirmodell som alle syntes var veldig bra. «Her må dere senke sidelinjen med tre millimeter», befalte han før han føyk videre. De blåste av det hele, tre millimeter, vi snakker toss alt om en bil på mye over fore meter.

To uker senere kom han innom igjen, så på den samme modellen som de ikke hadde gjort noe med. «Hvor mye sa jeg dere skulle senke sidelinjen med?» spurte han, ganske arg. «Tre millimeter» svarte en forsiktig Tom.

«Beklager», sa maestroen, «jeg tok feil. Dere må ta den ned med enda tre millimeter til».

Selv en fyr med så godt øye tror jeg ville syns at denne nye bilen skal få lov til å bære Pininfarina-navnet med stolthet.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: