Verdens dyreste Bugatti – og så da?

Det er mulig det er gode grunner til å feire en såpass moden alder som 110 år. Slik som Bugatti gjør om dagen.

Men for det første ble den første virkelige Bugattien, Type 10, bygget et år tidligere mens han fremdeles jobbet hos Deutz. Hans første «egne» modell, T13, kom ikke før 1910 – i fem eksemplarer.

Og den eneste bilen han egentlig hadde grunn til å være stolt av de første 10 årene var lille Peugeot Bébé. En elegant Bugatti-konstruksjon som ble sensasjonen da den dukket opp i 1905 og som ble bygget i forskjellige versjoner helt til 1916.

Kompakt, folkelig og munter – så fjernt fra dagens Bugattier man kan tenke seg.

Så har det jo vært en del Bugatti-bedrifter etter det hans regjeringstid opp til andre verdenskrig. 

Som en del av Messier-Hispano Suiza fly-virksomhet etter krigen og til langt innpå 80-tallet for eksempel. Og så, som et tappert gjenopplivningsforsøk i Italia på nittitallet.

Så gikk Volkswagen inn, forholdvis stormannsgærne, i 1998.

Hadde de feiret 21 år i Genève nå, hadde jeg forstått det.

Feiringen utgjøres av en spesialutgave av Chiron, beskrevet som en «Hyllest til Frankrike». Gøyal detalj – det er de franske fargene under spoileren der bak.

Bilen selv er stort sett Chiron Sport med 1479 – sier de – hestekrefter og alt som hører med.

Det lille ekstra, som skal gjøre denne eksklusiv (bare 20 eksemplarer) er finishen. For eksempel utvendig er det stålblått og stålblått. De to tonene skal separere monocoquen og maskinavdelingen, forklarer propagandakontoret.

Selvfølgelig en rekke andre finesser også, som skal gjøre denne annerledes enn en «vanlig» Chiron.

Men den som virkelig skapte hysterisk rockestemning var «verdens dyreste bil», La Voiture Noir.

Jeg har min egen teori om denne.

Nemlig at det tok alt for lang tid før Bugatti oppdaget at konkurrentene hadde skreddersømavdelinger. I alle år har spesielle klienter fått bygget sin helt egen bil. De siste vi så hos Ferrari var den som hentet pokalen på Villa d’Este i fjor. 

Og selv nybegynneren McLaren brukte bare et par år på å lukte lunta. Deres første – og du får meg aldri til å si at den var pen – dukket opp på Pebble Beach i 2012. 

Bugatti hadde aldri gjort noe tilsvarende. Så nå var det selvfølgelig på overtid.

Med basis i en Chiron har de forlenget akselavstanden litt og bygget et forholdsvis nytt karosseri som da for mytenes og dramaturgiens skyld påstås å være inspirert av ikoniske 57 SC Atlantic.

En Jean Bugatti design – aldeles nydelig – som særpreges av en finne som går hele veien fra panseret over midtstolpen på frontruta, over hele taket og helt ned bak.

Han brukte denne for spare vekt, ved å nagle karosserisider sammen oppnådde han mere stivhet per kilogram.

Denne nye har antydning av den samme stripen over panseret og over taket og ned der bak. Men sammenhengende er den ikke, den er utstyrt med julebelysning slik at man skal være sikker på at du fatter poenget – og det er selvfølgelig ikke noen synlige nagler lenger.

Det er mulig det er spesielt attraktivt eller spennende at noe på fire hjul koster 11 millioner euro. Selv hadde jeg større opplevelser hos andre kreatører.

Og det gøye er at bortsett fra prisen skal det egentlig ikke veldig mye til for å matche en Chevron. Det begynner å bli mange som møter med de samme nesten 1500 hestene som man finner i Bugattien nå.

Vi kan jo håpe at når megahester ikke lenger er noe å bli gispende imponert over, så forsvinner interessen for slikt og superbilbransjen begynner å se seg om etter noe annet og nytt.

Lav vekt, for eksempel. Jeg påstår overfor alle disse folkene at i dag er det vanskeligere å fikse 750 kg, enn å få 1500 hk ned på bakken – det er ingen som tar utfordringen.

Men det skal Bugatti ha. 

De trakk frem den glemte Cobra-stolen. En forbausende moderne, elegant design gjort av Carlo Bugatti, faren til Ettore, i 1902.

Han var ellers veldig glad i intarsia og møbler som passet til franske fin de siecle-salonger, men akkurat denne har sin klare plass i 2019 også.

Den bygges nå i nytt opplag, det sto et eksemplar bak standen. Også den ble bygget i anledning 110-års jubileet, fortalte de – og da spør jeg igjen. En stol fra 1902 – hvilket 110?

Jo forresten.

Hvem var egentlig den ukjente kunden til Verdens Dyreste? «Jeg bare tok en telefon til ham og beskrev den. Så var den solgt», sa Stefan Winkelmann, Bugatti-sjefen.

Etter to timer var det ingen som ville ta veddemålet en gang. Alle på messen var overbevist om at den hemmelige kunden var Ferdinand Piëch. Den avsatte VW-toppen, mannen som i sin tid satte i gang dette oppblåste eventyret.