New York 2019
Bilutstillingen i New York er den eldste i USA, første gang i 1900, og datoene varierer år for år. Av en eller annen grunn finner den nemlig alltid sted i påsken. Nå er det vel ingen som påstår at amerikansk bilindustri går så det suser. Men de nye bilene som ble vist i New York tyder på en overflod av dimensjoner. Antall kubikkmeter bil, antall kvadratmeter krom og antall liter slagvolum og forbruk må ha vært større enn på lenge. Nå har jeg ikke vært verken der eller i Shanghai i år, men etter det jeg har sett og det jeg har lest er kontrasten så enorm at man av og til lurer på om disse eventene virkelig fant sted på samme klode. Nå var det riktignok mye blankt og overdrevet i Shanghai også, men det var utrolig mye som var så kjedelig at du aldri vil få se antydninger til det noe sted: små, beskjedne biler, elektrisk drevne, lavt utstyrsnivå til særdeles lav pris. Og – selvfølgelig – møter de kinesiske krav til både sikkerhet og kvalitet som sies å være på høyde med det vi opplever her hjemme nå. Dette er biler som om ikke så lenge kommer til å rocke det europeiske bilmarkedet, skriver analyse-selskapet JATO i en spennende rapport fra utstillingen. Dette er biler som vår egne produsenter ikke er i nærheten av å tilby ennå. På den annen side ser det ikke ut til at en eneste kineser er interessert i å legge seg på dagens USA-trend. Koreanerne gjør det, japanerne også, og alt som finnes av amerikanske produsenter. «Vi bygger det markedet vil ha» var åpenbart gjennomgangstema i New York. 1,6 liter/mil i et land hvor bensin er billigere enn melk – ikkeno’ problem! Miljø? La de andre ta seg av det. Noen biler har riktig nok ordet hybrid stavet i krombokstaver på siden av den nye modellen, men det virker som en obligatorisk frase, omtrent som at hver eneste tyske ingeniør heter Doktor. Alle kaster seg på trenden. Svære SUV-er så å si uten en nyhet. Ingen nye ideer, ingen nye design, ingen nye drivlinjer. Et kjempegjesp – sett fra en behagelig solstol i Norge. Men følg med på denne turen, du skal være en ganske hardcore AmCar-fan for å syns at dette er fullt av høydepunkter. Og for å ta litt av skammen selv: europeerne er jo også der. BMW X7 har jo for lengst vist at det går an å være både europeisk og ganske schvær. I New York slo Mercedes endelig tilbake med en ny SUV-utgave av S’en. Godt over 5 meter, komfort til og med i tredje seterekke og V-åtter. Sikkert plass til enda flere sylindre også. Volkswagen fortsetter det samme folkelige tema med sin pimpa Atlas som skal i serie neste år. «Vi vil spille på emosjoner» sier fabrikken. En av emosjonene er åpenbart gleden ved å vite at allerede på papiret, teoretisk, er forbruket 1,3 liter/mil. Toyotas Highlander kom i ny utgave. Det er 19 år siden den forrige. Denne byr tross alt på klassisk hybrid, og du kan til og med spekke den ned til bare forhjulsdrift. V6 er jo heller ikke SÅ overveldende. Hyundai Palisade er svaret fra Hyundai. Den er også i femmeterpluss-kategorien, men det er ingen planer om eksport til Europa, på tross at den leveres med diesel. Søsterbilen fra Kia heter Telluride. Den beskrives som konsept, men det er vanskelig å forstå hvorfor ikke denne også skal i produksjon når den speiler Palisade helt ned til muligheten for å ta ombord åtte personer. Amerikanerne har selvfølgelig mange nye innslag. Fords Explorer dukket riktignok opp allerede på Detroit, men Lincolns Corsair er ny. Premium, Grand! Den har i hvert fall et bedre navn enn GTC som den erstatter. Silverado ligger som vanlig rett bak Fords F-Serie på salgsstatistikken. Den nye, og den mangler ikke akkurat V-åtter, kommer til forhandlerne etter ferien. Jeeps Gladiator er jo heller ikke verdens minste pickup, og Jeep bygger jo en ny fabrikk spesielt for store SUV-er nå. Dette er bare et lite utvalg av det som kreves på det amerikanske markedet akkurat nå. Det er jo trist når smarte, nye og ganske store konstruksjoner som helelektriske Rivian, der designerne faktisk har anstrengt seg litt, blir sett på som perverse avvikere. Eller hvor en nyskapning som Genesis’ lille, helelektriske bybilkonsept, Mint, fullstendig forsvinner blant alt det vulgære og overdrevne. Men, selvfølgelig, skal jeg være helt ærlig – en viss svakhet har jo også jeg for en fet V-8 lyd langt der borte og langt der nede. Men det er jo akkurat som med 78-platene mine. Herlig følelse, herlig lyd – men alt til sin tid. Her er våre omtaler fra New York i alfabetisk orden: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |