Toyotas nye Supra - verdt å vente på

Spania. Madrid. Jarama. Toyota GR Supra er en helt moderne sportsbil etter gammeldags sportsvogns-oppskrift. Motoren sitter foran under et langt panser. Det er to seter i coupeen der du sitter lavt, og det er bakhjulsdrift med differensialsperre.

GR Supra er kort og bred, lav og lett. Den har voluminøse linjer. Denne bilen synes, og folk flest vil ha en mening om den.

Gazoo Racing
GR står for Gazoo Racing, Toyotas motorsportsavdeling. Derfor står det en flokk med Supra-fans i kø som kanskje vil ha store problemer med å godta at GR Supras toeggede tvillingsøster heter BMW Z4. På utsiden er de helt forskjellige, men under skallet er de like, og Supra har det meste av BMWs DNA.

Toyota har altså ikke falt for fristelsen til å forsøke å lage en supersportsbil som skal ta over en legendestatus fra Playstation og filmlerretet. De har tvert imot beholdt komforten og optimalisert kjøreegenskapene mot det sportslige.

Den dynamiske rekkesekseren byr på 340 hk og 500 Nm kraft fra motoren. Enkelte hevder allerede at denne toppeffekten kan måles direkte på bakhjulene. I praksis gir dette 0-100 km/t på 4,3 sekunder med «launch control».

ZF-kasse
ZFs åtte trinns automatgirkasse kler Toyota Supra meget godt og fungerer fortreffelig sammen med den aktive, elektrisk styrte differensialen på bakakselen og det adaptive variable understellet. Både automatgirkassen og styringen tilpasser seg de tre forskjellige kjøremodusene som er normal, sport og personlig.

Og det er virkelig forskjell. Normalt kjører bilen snilt og pent og stille og komfortabelt. Trykker du ned sport-knappen kommer Gazoo Racing på besøk. Styringen skjerpes, motor-responsen økes, understellet stivner og girkassen skifter til Nürburgring-modus.

Michelin Pilot Super Sport
Sportsbremsesystemet er ypperlig. Bilene ble kjørt kontinuerlig på Jarama-banen av pressen i dage- og ukesvis. De store 348 x 36 mm skivene (foran) tviler aldri på oppgaven. Legg til Michelins eminente Pilot Super Sport-dekk i dimensjonene 255/35 ZR 19 foran og 275/35 ZR 19 bak, og vi kjører en Supra anno 2019 som er virkelig bra.

Toppfarten er begrenset til 250 km/t. Jeg så 227 km/t før oppbremsing etter langsiden på Jaramabanen. Det var i sjette gir. De to neste er overgir som brukes for å spare bensin. Likevel er det godt drag på åttende trinn omtrent fra tomgang.

BMWs rekkesekser
Tre liter med seks sylindre og singel twin scroll turbo fra BMW er et godt utgangspunkt. Toppytelsen kommer ved 5000 - 6500 o/min. Det skjer i kombinasjon med en herlig lyd, som likevel ikke skremmer vettet av naboen. Dreiemomentet er på topp fra lave 1600 til 4500 o/min. Og, du kan se hvor mye av ytelsen du bruker «live» på skjermen inne i bilen.

Alle brytere, knapper og hendler er fra BMW og akkurat slik de fremstår i Z4, eller for den sakens skyld i alle BMW ‘er. Forskjellen mellom de to bilene er synlig rett foran føreren. BMW bruker sine nye asymmetriske digitale skjerminstrumenter.

Toyota bruker også den samme digitale skjermen, men på en mer klassisk måte. 3D, sier Toyota, og det er nesten sant.

Den store turtelleren i senter har en analog ring med digital visning og digital informasjon på hver side av «ringen». Blant annet er det plass til navigasjon på en liten del av skjermen. Lekkert.

Head-up display
Multimediaskjermen er plassert på dashbordet over midtkonsollen. Toyota har kanskje en plan med dette til bruk i racing? Vi fant jo «kraftometerne» der. BMW har den samme skjermen integrert i interiøret. La det være min mening, men særlig sportslig eller elegant er det ikke.

Supra leveres i Norge med «head-up display», som betyr at all nødvendig informasjon speiles i frontruten. Det er en fin gave fra BMW.

Setene er justerbare slik at de aller fleste vil passe. Det er spesielt gode for ryggen og er tilpasset bruk av racing-belter. Jeg savner likevel ti centimeter ekstra støtte under lårene, eller muligheten til å vippe stolen høyere i forkant enn det som er mulig i dag.

290 liter
Bagasjerommet er stort til å være en liten sportsbil, 290 liter, og platen i bunnen av lasterommet kan fjernes slik at det blir plass til både golfsett og vogn. Bakluken åpnes opp til et åpent rom helt inn mot coupeen. Det er like praktisk som i Corolla.

Jeg mener at det er enkelt å orientere seg om bord, særlig hvis du er kjent med BMWs produkter fra før. Her er deres navigasjon, infotainment, «musebryterhjul i den asymmetriske midtkonsollen», samt naturlige menyvalg i kransen rundt hjul-bryteren.

Her er også BMWs (og Toyotas) elektroniske sikkerhetssystemer. Fotgjenger- og syklistgjenkjennelse, filholder, dødvinkelvarsler, dynamisk fartsholder, nødbremsesystem, medstyrende LED-hovedlys, multimediaanlegg, parkeringskameraer med parkeringshjelp, alt sammen er standard. Det er så mange og mye at det blir håpløst å oppsummere.  

Gir deg selvtillit
Kanskje er den for snill? Du kan kjøre fort uten å være flink til det. Bilen gir deg selvtillit. Særlig med alle sikkerhetssystemene i drift. Sporsikkerheten er stor, uten at du egentlig merker at sikkerhetssystemene arbeider med bilen.

I sport-Gazoo Racing-modus tar jeg meg gang etter gang i å la være å bruke den manuelle girmuligheten fordi bilen gjør alt det den skal akkurat på den måten jeg vil at den skal gjøre det. Men, Supra kan også stilles inn med et personlig oppsett hvor alle systemer kan slås av. Det er da «slidingen» begynner og Supra-fansen tar frem smilet.

Er Supra en sportsbil eller Gran Turismo? Etter en dag bak rattet i Madrids morgenrush, på motorvei, åpne landeveier og skikkelig krokete landeveier, er min konklusjon at Supra mestrer alt dette like bra. Jeg imponeres virkelig av hvor komfortabel, men likevel sportslig stiv denne bilen er.

Rampete og komfortabel
Styringen er elektrisk nummen, men den har en utveksling som gjør at små bevegelser får bilen til å kjøre dit jeg peker uten at den har nervøs styring av den grunn. Den er avslappende elegant.

Supra har 50/50 vektfordeling, og dette sammen med motor foran og bakhjulsdrift gir en god gammeldags lykkefølelse. Toyota snakker også om «gyldne mål» der bredden på hjulakslene i forhold til akselavstanden utgjør forholdet 1,55, noe som visstnok er helt perfekt. Dem om det.

Supra er rampete på utsiden, men under karosseriet skjuler det seg både komfort og eleganse, samtidig som det er mulig å oppnå sportsbilfølelse. Når Supra slippes løs på bane gjør den det med den aller største selvfølgelighet og like godt som alt annet underlag den kjører på.

Supra beviser at asfalten er helt flat og at en sportsbil kan være behagelig å kjøre. Den krenger ikke, men lener seg noen millimeter, og det føles fint. Jeg er ganske sikker på at om jeg kjørte en grusrally-etappe på Svullrya, så vil den mestre dette også.

Av de 90 første bilene som blir produsert i Østerrike hos Magna Steyr er noen demo-biler allerede på vei til forhandlere i Norge i juni. De skal kjøre karavane fra Rudskogen til Arctic Raceway. Toyota kan levere biler til kunder fra august 2019. Prisen er 918.200 kroner.