Kjøreglad Porsche Macan

Først publisert i bladet BIL nummer 4-2019

Porsche har flere undervurderte modeller. Jeg tenker først og fremst på Cayman og Macan, som selger altfor dårlig i forhold til hvor gode bilene er.

Macan dukket opp som et mindre alternativ til Cayenne i 2014, mens en ny ansiktsløftet versjon er på plass i disse dager. I første omgang leveres Macan bare med en 245 hk bensinmotor i Norge, men heftigere varianter er på gang. Det er bare å glede seg.

Innstegsvarianten er utstyrt med en rekkefirer med et slagvolum på to liter. Det kan høres litt kjipt ut, da mange vil mene at en Porsche må ha seks eller åtte sylindre.

Du får riktignok ikke skikkelig godlyd fra den lille motoren, men bilen føles overraskende kjapp. Den går raskere enn 0-100 km/t-tiden på 6,7 sekunder skulle tilsi. På hjemmebane vil nok noen synes at en toppfart på 225 km/t er en hemsko, men for norske forhold rekker det.

Uken før jeg kjørte Porschen stod Skoda Superb med 272 hk og 0-100 km/t-tider på under seks sekunder på menyen, men tyskeren gir en helt annen følelse av kraft.

Lysstripen bak
Ser du en ny og «gammel» Macan fra siden vil du knapt se forskjell. Bakfra er du imidlertid ikke i tvil. Nye Macan har fått lysstripen som går over hele hekken vi kjenner fra både 911 og nyeste utgave av Cayenne. Lekkert. Også fronten er endret, selv om du skal være kjenner for å se nøyaktig hva som er nytt.

Fra førerplass merker du flere forbedringer. Viktigst er at Macan har fått større skjermer à la dem vi finner i modeller som Panamera og Cayenne. Navigasjonsskjermen måler nå 10,9 tommer, mot 7,2 tidligere. Samtidig er luftedysene skiftet ut.

Midtkonsollen er fortsatt preget av relativt mange knapper.

Til venstre
Men noe er akkurat slik det «alltid» har vært, og skal være, i en Porsche. Bilen startes til venstre for rattet, mens turtelleren fortsatt har den mest fremtredende plassen i instrumentpanelet. Ellers åpnes det for en viss skreddersøm når det gjelder visning av instrumenter.

Oppsettet av bilen kan nå styres fra rattet, som i 911, vel å merke dersom du velger Sport Chrono-pakken. Det er enkelt og greit. Har du en råere Porsche er det nok viktigere å kunne styre dette enn i den rimeligste Macan-modellen.

Macan skal ha blitt mer sportslig enn tidligere. Vær- og føreforhold satte en effektiv stopper for den heftigste testingen, men det er ingen tvil om at sportsbil-genene ligger i bunnen.

Komfort
I normaloppsettet er Macan overraskende komfortabel. Du kan ta med både svigermor og barn på tur uten for mange klager, hvis det skulle være ønskelig.

Noe Porsche lykkes bedre med enn de fleste, er å krympe opplevd vekt og størrelse. Bilen føles mer leken og kompakt enn hva størrelsen skulle tilsi. I en Macan kan selv SUV-hatere ha det fint.

PDK-girkassen leverer som vanlig varene på en glimrende måte.

Ikke ladbar
Macan største «problem» er naturligvis motorprogrammet. Det er absolutt ingenting galt med motoren i testbilen, men når en større Cayenne hybrid med nesten dobbelt så høy effekt bare koster 167.000 kroner mer, skjønner jeg at mange faller for fristelsen og går for storebror.

425 ekstra kilo for den ladbare Cayenne-modellen er imidlertid vanskelig å trylle bort. På svingete småveier er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha valgt.

Ønsker du mer futt venter du på at Macan S blir tilgjengelig. Den har V6-motoren som savnes i testbilen. Maksimal effekt er i denne på 354 hk, mens 0-100 km/t går unna på 5,1 sekunder.

Stiv pris
Startprisen på innstegsmodellen ligger på rundt millionen, mens vår testbil har en prislapp på 1,3 millioner kroner.

Mange bilmodeller gir flere hestekrefter for pengene, men Porsche er nå en gang Porsche. Det er ikke bare et navn, men et stempel på en premium bil med sportsbil-DNA.

Macan er fortsatt en undervurdert familiebil, som gir en flott pakke med sportslighet, fremkommelighet og høy premiumfølelse. Men prisen blir litt for stiv i forhold til de ladbare alternativene.

LIKER

• Kjøreegenskaper
• Premiumfølelse

LIKER IKKE

• Mangel på motoralternativer
• Avgiftene