Tucson fram i lyset

Først publisert i Bladet BIL nr. 5-2019

Det er mulig at de koreanske utviklerne av Hyundai Tucson opprinnelig drømte om en problemfri «ride» gjennom Tucson og inn i solnedgangen i det knusktørre ørkenlandskapet i Arizona, at bilen først og fremst var ment for SUV-hungrige amerikanere i alle formater, og som ikke hadde råd til noe større.

Ute i et norsk snøinferno på Haukeli der en vinter på hell glefset etter meg og bilen før våren noen mil lenger ned i dalen slukte kuldegradene i et par milde jafs, var det lite som fikk meg til å tenke på de kulehullskutte kaktusene som dekorerer veien fra Tucson til Grand Canyon langt der sørvest i USA.

Litt glemt
For selv med 96. plass på OFV-statistikken i fjor og beskjedne 265 solgte eksemplarer, hvilket nærmest er jevngodt med å være glemt, mener jeg Tucson har like mye å by på i det norske SUV-landskapet som konkurrenter med mer enn ti ganger salgsvolumet.

Det er bare så forbasket mange som roper på oppmerksomhet blant SUV-ene.

Men med forbedret interiør, nytt dashbord og ny dieselmotor, mener Hyundai at de nå stiller med fornyet konkurransekraft i en bilklasse hvor glupske elbilleverandører ennå ikke har maktet å kortslutte dieselpumpene.

Fortsatt drikker hver fjerde SUV diesel, det er mer enn i noen annen bilklasse. Forklaringen ligger i dagen: Fortsatt er det ganske langt fram før den batterielektriske bilen kan pris- og funksjonskonkurrere med familiestore SUV-er.

Anvendelig
Hyundai Tuscon er lett å like og enkel å forholde seg til med strålende plass og sittekomfort foran, bra med beinplass og takhøyde i baksetet og drøyt 500 liter stort bagasjerom.

Hyundai har også gjort det enkelt å velge: Kun diesel og sjutrinns dobbeltclutchkasse, og valg mellom framhjuls- eller firehjulsdrift. Stort glasstak som kan åpnes står på tilvalglisten.

Endret front og retusjert hekk får Tucson til å framstå som mer moderne. Og de to fete eksosrørene indikerer massevis av krefter. Vel …

Ikke overmotorisert
136 hk turbodiesel tatt ut av 1,6 liters volum er, selv med 320 Nm i moment, ikke mer enn Tucson trenger for å flytte 1,6 tonn vognvekt. Under normal kjøring holder det i massevis, men med fullpakket bil hadde det vært kjekt med noe mer kraft.

Konkurrenter som eksempelvis storselgeren Toyota RAV4 har både mer moment og opp mot 100 hk mer effekt å sparke fra med ved forbikjøringer.

Et trykk på sportsmodusknappen gjør ikke Tucson til noen sportsbil. Den er først og fremst en komfortabel milsluker jeg gjerne tilbringer hele dagen bak rattet i uten å bli sliten.

Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves: Utpå sommeren pakker Hyundai mild hybridteknologi inn i Tucson med lavere forbruk og utslipp i kombinasjon med mer effekt som resultat.

Kjører nesten selv
Akkurat det siste henger også sammen med bilens selvkjøringsfunksjon (nivå 2) som gjør at den selv passer på plasseringen i kjørefeltet og avstanden til bilen foran – om du vil – uten at sjåføren behøver å anstrenge seg særlig. Ufattelig deilig når endeløse og monotone veistrekninger ligger foran, om oppmerkingen bare er god.

Cruisekontrollpakken inneholder også køfunksjon som tar deg ned til null, og aktiveres med et knappetrykk hvis bilen først har stanset helt opp i mer enn tre sekunder.

Priset til en halv million med drift på alle hjul er ikke akkurat billig, og plasserer Tucson på nivå med Mazda CX-5 (150 hk D) og litt over sammenlignbar Skoda Karoq (150 hk D). Halvbroren, Kia Sportage, koster i toppspekket versjon og med samme motor, litt mer.

Lesset med utstyr
Det attraktive ved Tucson ligger i stor grad i den svært omfattende utstyrspakken som inkluderer varme i rattet og kjøling i begge forsetene.

Da overrasker det at ikke Hyundai har tatt bryet med å montere varmetråder i frontruta. Kunne jeg valgt hadde jeg heller brukt pengene det koster med elektrisk bakluke på varmetråder foran.

502 liter bagasjerom er litt større enn lasterommet i nevnte Skoda Karoq, men mindre om bakseteryggene legges ned.

Ikke helt 2019
Det oppgraderte interiøret tror jeg gjerne ser bra ut om noen år, men i møte med store skjermer i eksempelvis Mercedes A/B-klasse og nakenheten i Tesla Model 3, er det å se utover dashbordet i Tucson som en reise inn i bilhistorien.

Bevares, instrumenteringen er lettlest, infotainment-skjermen har bra oppløsning med helt grei menystyring og kameraene ser godt forover og bakover. Men akkurat på Samsung Galaxy-nivå er det slett ikke før du linker bilen opp mot Apple CarPlay eller Android Auto.

La meg til slutt gi ros for alle de små rommene til å legge fra seg telefonen (induksjonslading om du har en som er klar for det). Sånt er lett å overse i farten, men verdifullt i hverdagen. Så bærer jeg over med at det ikke er 230-volts uttak i baksetet.