Golf for AIK

Egentlig burde jeg kanskje forstått det med en gang. Golf hadde ikke noe med AIK å gjøre.

Litt historie (hva får man ikke på BilNorge.no?)

«Frem til 1946», klippet jeg ut av debattspalten til Dagsavisen for mange herrens år siden, «var den offisielle idretten forbeholdt de rike og borgerskapet i betydning de som hadde utdanning og posisjoner.

«Den gang administrert av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som ble stiftet i 1861 (tok senere navnet Norges landsforbund for idrett). På den tiden var arbeidstakere så umyndiggjort at de hadde ikke engang stemmerett, - den kom først i 1888 for menn, og i 1913 for kvinner.

«Frem til 1946 måtte arbeidstakere etablere sine egne idrettsorganisasjoner for å kunne utøve idrett – underlagt det som den gang het Arbeidernes idrettsforbund (AIF), som hadde som formål å fremme masse-/ breddeidrett for alle.

«Arbeidere rundt i verden etablerte sågar sitt eget arbeider-OL, for arbeidere fikk ikke lov av borgerskapet til å delta i det offisielle OL.

«Det var først etter regjeringen til Einar Gerhardsen kom til makten, at det ble satt fart i saken med å fusjonere Arbeidernes idrettsforbund og Norges landsforbund for idrett, og som tok navnet Norges idrettsforbund (1946). Sosialdemokratiet gav arbeidstakere verdighet!

«Når arbeidstakere satte nye rekorder, ble de ikke offisielt registrert», leste jeg videre.

«Arbeidstakere hadde ingen verdi i den rike eliten og borgerskapets verden, og nye rekorder fikk således ingen anerkjennelse. Slik fungerte datidens «arbeider apartheidsystem».

«I 1931 satte postbudet Gustav Hansen (AIF) ny verdensrekord på 100 meter, som han løp på tiden 10,4. Det ble ingen heder og omtale, fordi Gustav Hansen var «arbeider». Heller ikke etter 1946, etter sammenslåingen til Norges idrettsforbund, fikk Gustav Hansen full anerkjennelse for sin rekord.

«Det som derimot ble skrevet om Gustav Hansen først etter 1946, er: Han «løp 100 m på 10,4 i 1931, en tid bedre enn den norske rekorden (10,5 ved Per Oscar Andersen), som i 1946 ble godkjent som tangering av den daværende rekorden».

Dermed er vi ferdige med den AIK, men ikke med denne historien, for så tenkte jeg på AIK som en hockeyklubb fra Stockholm i klar nedgang.  En viss logikk i det – jeg kjenner flere hockeyspillere som slår Golf på sommeren.

Men, feil igjen.

Melding gikk på noe så prosaisk som at AIK Fotball som visstnok spiller på et høyt nivå (de vant Allsvenskan i fjor) og som også satser på både damer og juniorer har gjort en avtale med sin hovedsponsor, Volkswagen Stockholm.

Nå har forhandleren tatt frem en spesialserie biler som de kaller Ink Edition. De er kølasvarte både inni og utenpå, og poenget er at du må kunne vise frem en AIK-tattis for å være kvalifisert til å kjøpe en.

Et lite mysterium er at de også tilbys på nærings-leasing – hva slags firma er det som kan vise frem en solid AIK-tatovering?

(saken fortsetter)

Men det er visstnok et AIK-poeng ved det hele. Man får nakkestøtter med AIK-emblemet brodert inn. Man får spesialparkeringsplasser på hjemmearenaen hele 2020, med direkte inngang til de beste hjemmeplassene. Og man får – tro det eller ei – et spesielt skinn-futteral på den sesongbilletten Volkswagen forutsetter du har kjøpt.

Dessuten bidrar VW Stockholm med 5000 kroner til AIKs mentoring program. Med 128 biler bør det gi til sammen 640.000 svenske kroner.

Og så viser det seg at jeg har misforstått Volkswagen-delen av opplegget også. Det er ikke bare Golf det dreier seg om. Tilbudet gjelder faktisk alle personbiler i forhandleres program.

Hvordan fikser de det?

De kan da ikke bare sende inn Tatoo-Ted og be ham gjøre om alle bilene til Ink Edition?